Ferdigheter og arbeidsmåter emne

III. Det mundtlige foredrag.

I store klasser er det selvfølgelig ikke gjørlig at la alle elever holde foredrag.

Der gives regelmæssig en skriftlig opgave hver uke — som skole- eller hjemmearbeide.

Landsmaal læses gjennem hele middelskolen, som en naturlig fortsættelse av den læsning som har fundet sted i folkeskolen.

MÅL.

… Til å få greida på um borni verkeleg hev lært leksa bør han rett som det er lata deim fortelja innhaldet av leksa, fyrr dei …

Ved siden herav leses både i denne og i 3dje klasse mest mulig kursorisk.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing.

11. Minstekrav.

: 1) Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å firma svar på spørsmål som læraren gjev.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En samtaler om det en leser, og søker å få elevene til å finne vesentlige trekk i miljø- og personskildringen.

V. Plan 2. › 4. Skriftlig prøve

84 3. tre timers oppgave i korrespondanse, skrivning av søknad, utarbeiding av kort diskusjonsinnlegg over oppgitt emne eller liknende.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

… særstoff for Plan 2 helst ikke overstige 80 sider. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. Der det passer, bør …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Elevenes kjennskap til taleteknikk og møteledelse bør utdypes.

ARBEIDSMÅTER

3. Forberedende skriveundervisning

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Når elevene begynner å lese selv, må litteraturopplæringen være slik at den gir veiledning og stimulerer til videre lesning.

ARBEIDSMÅTER

På ungdomstrinnet bør faglæreren i norsk samarbeide med den læreren som har samfunnsfag i samme klasse.

LÆRESTOFF › Lesing:

… elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Samanhangande skrift tek utgangspunkt i grunnformene, som seinare kan varierast og utviklast.

2. MÅL

… bøker, aviser og andre massemedium kritisk som informasjonskjelder lære seg å bruke det samiske lokalsamfunnet som kunnskapskjelde utvikle ei medviten og engasjert haldning til samfunnet …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ein må også utvikle evna til å gje eit svar ei passande overskrift.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Også i ein del større verk vil det vere behov for fordjuping.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Andre munnlege sjangrar: Elevane bør få arbeide med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-6. klasse

Prosjekter: Få øvelse og erfaring i å sette opp problemstillinger, planlegge og

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- formidle skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram når de utformer tekster på kreative måter, og når de utforsker faglige emner med …