Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Literaturhistorie.

I almindelighet har elevene adskillig vanskelighet med at finde et heldig anlæg for sine stiler.

85 times lekse, og særlig her gjælder det at la elevene faa øve sig i at fortælle.

rettledning.

2. Undervisningen bør i de siste skoleårene støtte sig til en kort lærebok.

… par ganger i skoleåret. Leseplan. Klasse I (5 timer ukentlig): Lesning efter en godkjent lesebok. Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Lesestykkene bør i første skoleår i størst mulig grad danne lese-enheter leksjoner.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga.

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

Som tekster kan ein nytta ei høveleg lesebok med lette stykke av bokmenn frå nyare tid.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig bør en passe på å nytte ut rasjonelt de frilesningshefter om samfunnsspørsmål som norsk-planen gir tilvisning til.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

102 Opplevelseslesning tilgodeser den estetiske og følelsesmessige siden ved leseopplæringen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling …

ARBEIDSMÅTER

Skriveredskapet, som er rettet mer eller mindre oppover til høyre, hviler mot pekefingerens øverste ledd.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

I denne perioden kan det være en idé å bruke f.eks. en time hver fjortende dag til å diskutere økonomiske spørsmål som har vært oppe …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- subjekt, predikat Alle emne blir knytte til ordområde som er høvelege for alderssteget.

ARBEIDSMÅTER

Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.

ARBEIDSMÅTAR

Eit av delmåla for undervisninga er det å oppfatte og forstå naturleg norsk tale.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar …

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Til norskundervisninga bør skolen ha: — eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur — eit utval av lydband/kassettar med blant anna høyrespel og skolekringkastingsprogram …

EMNEPLAN

3,1, Målets konsekvensen for utvalget av fagstoff Innholdet i komponent II-kurset er delvis bestemt av at det skal supplere kurset i samfunnskunnskap.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, hovudmål og sidemål, med større krav til innhald, oppbygging og språkføring enn i modul 3 Hovudmoment Elevane skal …

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg muntlig

Det betyr videre å samtale om og diskutere aktuelle samfunnsspørsmål og begrunne synspunkter og holdninger ut fra faglige kunnskaper.

Kompetansemål › Språk og kultur

- samtale om utviklingen av samisk kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Det innebærer også å vurdere kvaliteten på egne og andres skriftlige presentasjoner.

Om faget › Kjerneelementer › Muntlig kommunikasjon

De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler.

Om faget › Kjerneelementer › Utforsking og geografiske metoder

De skal også kunne bruke informasjon fra ulike typer kilder og kritisk vurdere hvor pålitelige og relevante disse kildene er.