Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Literaturhistorie.

Med fordel kan stilene knyttes til literaturlæsningen og til historien.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I begge tilfælde maa man søke at opnaa at elevene vinder en personlig tilegnelse, en sikker forstaaelse og en viss selvstændighet i evnen til at …

… Oplesning av lesestykker som er valgt ut med omhu. Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken. — Somme dikt blir lært utenat.

Uttalen under lesningen skal stemme med det dannede talesprogs, den som i hver landsdel er den sedvanlige i dannede folks omhyggelige, men naturlige tale.

Et således gjennemgått lesestykke, som elevene derpå får til hjemmeforberedelse, må de kunne lese flytende og uttrykksfullt, og de må ha tilegnet sig innboldet så …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik. 6) Her …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

En kan også velge frilesningshefter om yrker og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og …

LÆRESTOFF

Enkeltvis og i mindre grupper kan de intervjue personer som sitter inne med spesiell viten om de forhold som skal studeres.

B. Litterære hovedpunkter.

Behovet for differensiering i stoff, nivå og tempo kan en regne med blir langt mindre i 3. årskurs, men det vil fortsatt være til stede.

ARBEIDSMÅTAR

Progresjonen må skje sakte og planfast, og øvingsstoffet må vere så rikeleg at korrekt språkbruk, uttale og intonasjon far feste seg.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- setje tekst til eigne melodiar 2. klassesteget

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når elevane tek til å lese sjølv, må litteraturopplæringa vere slik at ho gjev rettleiing og stimulerer til vidare lesing.

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

øving i å bruke språket både som hovudmål og sidemål øving i å analysere argument øving i presisering og tolking

ARBEIDSMÅTER

Ut over dette fellesstoffet må det være rimelig anledning for elevene til å velge stoff etter deres særinteresser.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassesteg må dei få framføre det dei lagar i visse samanhengar for eit større publikum i nærmiljøet.

Kapittel 3: Vurdering

… faget. Vurdering av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren. Eksamen Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamensoppgavene utarbeides lokalt etter sentrale retningslinjer. Det skal være …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… grupper innleiing til diskusjon møteleiing referat/resymé presentasjon -enkle foredrag intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene

LÆREPLAN I MUSIKK › UNGDOMSTRINNET › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse