Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Videre må man under forberedelsen og gjennemgåelsen av de skriftlige arbeider legge an på å utvikle elevenes sprogsans.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… skal barna få a) et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b) skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før og nå.

… gjengi et stykke som blir lest opp to ganger. Undervisningsrådet gir flere stiloppgaver til valg. Hver elev kan velge om han vil bruke bokmål eller …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

Gruppearbeidene kan dette året samle seg om kjente navn fra norsk kunst (diktning, malerkunst, musikk), om begivenheter og navn i norsk historie, i norsk vitenskap …

Det er viktig at læreren hver gang gir valg mellom flere stiler, og at den enkelte eleven får hjelp med å finne en oppgave som …

Vurdering av skriften kan omfatte helhetsinntrykket og visse delmomenter.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… legge vekt på oppøving av tale, stemme og intonasjon. Skjønnlesning nyttes ved framføringer og dramatisk virksomhet. Høytlesning bør foruten i samlet klasse også foregå i …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… — møteteknikk — dialog og kommentar — artikkel, kronikk — fri forming av poesi og prosa — klasseavis — bruk av tabeller, kataloger, registre, statistikk …

B. Litterære hovedpunkter.

… diskusjon Presentasjon av skriftlige arbeid Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid Intervju II Skriftii? bruk av språket Emneliste for 2. årskurs; Nedenfor er det satt …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Leseøving i forskjellige former: Større vektlegging på bevisst variasjon av leseteknikker: langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Gjennom heile skoletida bør ein oppmuntre elevane til å høyre og sjå, slik at dei kan ta imot det dei ulike kjeldene fortel.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

I steden for en overflatisk behandling av mange punkter ( bør undervisningen heller føre til en viss fordypning innen noen av emnene.

C. Arbeidsteknikk .

Til gjengjeld bør man tillegge lengden av oppgavesvaret noe mindre vekt, og heller la et relevant innhold og klare, presise formuleringer telle desto mer.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… peke på forhold mellom egeninteresse, gruppesolidaritet og internasjonalt fellesskap. Hvor går grensen for mitt ansvar? Vårt inntrykk av andre/fremmede er med på å bestemme hvordan …

LITTERATUR

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

… med emnet må bidra til å gi elevene et globalt perspektiv, med forståelse for den gjensidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid.

Kapittel 3: Vurdering

Dei elevane som tek 150-timarskurset med modul 1 og 2 på grunnkurset, skal etter grunnkurset ha to standpunktkarakterar, ein i norsk skriftleg og ein i …

LÆREPLAN I ENGELSK

Å kunne vurdere egen språkbruk, definere egne behov og velge strategier og arbeidsmåter er forutsetninger for å oppnå dette.

Kompetansemål › Samfunnsvitenskapelige tenkemåter

- innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Læreplan i samfunnsfag › Utforskaren

Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• velge og bruke kilder, økonomiske teorier og modeller i arbeid med faglige spørsmål, emner og problemstillinger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Standpunktvurdering

Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i …