Ferdigheter og arbeidsmåter emne

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Nå og da kan det være meget nyttig å kontrollere lesingen for at både lærer og elever skal få greie på hvordan stillingen er, og …

111. Rettleiing. › Innleiing.

vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og å gi immunitet mot usaklig agitasjon ved å la dem …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

… fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med kontrolloppgaver. Studielesning (dybde- og skumlesning). Opplevelseslesning. Skjønnlesning med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

LÆRESTOFF

Historisk stoff fra andre verdensdeler må ikke ses utelukkende fra europeisk synsvinkel.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle …

ARBEIDSMÅTER

Når læreren skriver på tavla eller i elevenes bøker, må han forsøke å bruke en klar, kultivert skrift.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… ledd i det skrivehygieniske arbeid skolen skal drive på alle trinn. Trykkbokstaver læres først. Leseverket bør avgjøre om det skal være de små eller de …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein lyd er godt innlært, kan ein gjere lydinntrykket skarpare ved å samanlikne lyden med andre lydar.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Men da må dei alltid ha tilgang til slikt supplerande stoff.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Norskfaget har eit spesielt ansvar for at elevane får ove inn riktig studieteknikk, jfr. punkt 3.2.4. i emnelista.

I. Munnleg bruk av språket

Eit slikt større tekstmateriale vil normalt også kunne opne for eit fritt forma essay eller td. eit tenkt radiokåseri.

LITTERATUR

Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Spørsmål som er knyttet til ungdomstiden og de unges livssituasjon, hører inn under dette hovedemnet.

SKRIFTFORMING

… en sikker skriveutvikling. Til varing er denne skriften høyrehillende. For mange venstrehendte heller skriften til venstre. De store trykkbokstavene skal tilpasses sammenbinding og helling. Elevene …

KAPITTEL 20 NORSK › Læremidler

Det er en forutsetning for undervisningen at det finnes et variert og ajourført utvalg av trykte læremidler som tar vare på helheten i faget og …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne i massemedium kan til dømes vere samanlikning mellom skjønnlitteratur og …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Elevane skal kunne bruke talespråket i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen. Elevane skal vidareutvikle kunnskap og dugleik frå modul 1 …

Kapittel 3: Vurdering

Vurdering av særemnet i norsk (vidaregåande kurs II) skal inngå som ein del av karakteren i norsk skriftleg dersom eleven leverer ei skriftleg oppgåve.

LÆREPLAN I NORSK

Å lytte og tale er en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for sosial og kulturell kompetanse og for estetisk utfoldelse og opplevelse.

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK › UNGDOMSTRINNET › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om bildene til ulike nasjonale, samiske og nordiske eventyrillustratører og bruke det som utgangspunkt for eget skapende arbeid