Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Man kan forudsætte, at gymnasiets elever i regelen vil have interesse af at udvide sit litteraturkjendskab udover, hvad undervisningen direkte byder.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Selvfølgelig bør ogsaa elevene kunne faa til hjemmeforberedelse et literaturstof som ikke paa forhaand er gjennemgaat paa skolen, helst et saadant til hvis forstaaelse literaturutvalget gir de nødvendige oplysninger.

MÅL.

… skuledag. Ein må leggja vinn på at borni les langsamt, tydeleg, høveleg høgt og med rett tonelag. Rettleiding og øving i uttale og røystbruk. 3 Skriftlege øvingar. Stutte stilar, knytte til taleøvingane. Avskrift på skulen og til heimearbeid til å innprenta ordbileti. Nokre lette diktatar, noko til å øva inn nye emne, som ein då lyt ha gjenomgått fyreåt, og …

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medl jod føre sjølvljod, så ord med fleire medljod føre sjølvljod; Døme: mat med mi mor mur myk mæ mør mål — stall sted stiv stod stur stygg stær stø står.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

I. Mål. › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje et innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

I det pensum som er fastsatt under pkt. 1 og 2, kan inngå en bok eller deler av en bok med inntil 70 s.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

158 til fagfolk, at de finner fram til museer og opplysningskontorer, at de får i stand utveksling av materiale med «vennskapsbyer», osv.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: Storskogen. Vesaas: Det store spelet. Læreren bør også ha adgang til klassesett av bøker i «Alle …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En må legge vekt på oppøving av tale, stemme og intonasjon.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

LÆREMIDLER

… fargestyrke, kullstifter, tykke, bløte blyanter, helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f. eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radervann. Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og …

B. Litterære hovedpunkter.

… diskusjon Presentasjon av skriftlige arbeid Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid Intervju II Skriftii? bruk av språket Emneliste for 2. årskurs; Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en …

I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er for eksempel å renske og servere spekesild.) Til alle disse deler av emnet bør det knyttes stoff fra litteraturen, fra det rike tilfang av poesi og prosa som tar sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I alle tilfelle må ein leggje stor vekt på å finne spørsmål og oppgåver som er sterkt varierte, nokon må setje svært små krav til evner og til energi, og andre må gå tilsvarande langt i motsett lei.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register)

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Kjernestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjernestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

MÅL

… en kritisk holdning til samfunnsspørsmål, samtidig forståelse for andre samfunns og kulturers særpreg og toleranse overfor annerledes tenkende impulser som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet innblikk i problemstillinger og arbeidsmetoden som er karakteristiske for de forskjellige samfunnsfag trening i å finne fram til og arbeide selvstendig og analytisk med stoff som formidler fakta og meninger om samfunns forhold.

I. Munnleg bruk av språket

a) Oppgåva tek utgangspunkt i eit samansett tekstmateriale med tilknyting til eit bestemt emneområde (emne eller interessefelt).

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

- utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og variert

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Et godt utbygd skolebibliotek og variert utvalg av læremidler er viktig for undervisningen i samfunnsfag.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

– å utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og variert

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Tekst og tekstelementer: Genrelære knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposi- sjon og oppsett.

Kompetansemål

- velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder

UTDANNINGSPROGRAM

Eit viktig føremål med geografifaget er også å utvikle evna til toleranse og globalt medansvar hos eleven.

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjenkjenne en del ord, uttrykk, enkle setninger og tegn i muntlige, skriftlige og visualiserte tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i sosialkunnskap innebærer å bruke fagspråk og varierte

Det innebærer også å bygge opp tekster presist, strukturert og selvstendig og å utforme tekster tilpasset mottaker og formål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner