Ferdigheter og arbeidsmåter emne

III. Det mundtlige foredrag.

Som eksemporale stiler medregnes stiler ved tentamen og aarsprøven.

rettledning. › Lesning.

b. Det gjelder gjennem hele skolen, men fremfor alt i de første skoleårene, at barna alltid må lese langsomt og støtt, — gjetting og hakking må en motarbeide.

I. Mål.

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver».

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

2. Fortellende, skildrende eller resonnerende stil, gjerne i tilknytning til den framlagte tekst.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Utvalget av stoff må være så allsidig at det kan kaste tilstrekkelig lys over ulike sider av livet, og det må gis en slik form at det passer for barn i ungdomsalderen.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Når en lyd er godt innlært, kan en gjøre lydinntrykket skarpere ved å sammenlikne lyden med andre lyder.

ARBEIDSMÅTER

De bør lære å sette opp spesielle oppgaver på en tiltalende måte.

ARBEIDSMÅTER

Hensikten er ikke i første rekke å presentere for elevene faglige opplysninger, fakta og resultater, men å la dem skaffe seg informasjon og forståelse mest mulig gjennom egne studier, eget arbeid og egne erfaringer.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… uttale, bør fa spesielle treningstimar i tillegg til vanleg undervisning. Leseundervisninga vidare. Gjennom heile grunnskolen bør ein i leseundervisninga leggje stor vekt på bl. a. desse sidene ved lesinga: Leseforståing. Med leseforståing meiner ein evna til å gripe hovudtanken i ein lesen tekst, til å dra slutningar og merke seg døme og detaljar og til å vurdere det lesne. Å …

ARBEIDSMÅTAR

188 LÆREMIDDEL Ved sida av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllande lesnad, statistiske publikasjonar, aviser, vekeblad, turistbrosjyrar, informasjonstrykk frå bedrifter, organisasjonar og styremakter og frå utsendingane til framande statar.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gi att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng, og avgjere kva for genre det høyrer til.

B. TILVALSSTOFF

For dei elevane som frå før har eit godt grunnlag i sidemålet, bør det og vere høve til å arbeide med større oppgåver.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet lærestoff.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Drama er en viktig arbeidsform i disse hovedemnene.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei må få arbeide med kva det vil seie å vere barn, og få sjå seg sjølv i høve til andre i ulike grupper.

MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 4.-6. klasse

Munnleg og skriftleg uttrykk for medieopplevingar og tankar dei har gjeve.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

oppsummering av diskusjon presentasjon av eit emne i faget dramatisering og framføring av litteratur Mål 8 Skriftleg bruk av språket Elevane skal utvikle vidare den skriftspråklege kompetansen frå grunnkurset.

Kapittel 3: Vurdering

… 2 Vurdering i politisk idéhistorie Standpunktkarakter Det gis én standpunktkarakter i faget. Vurdering av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren. Eksamen Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamensoppgavene utarbeides lokalt etter sentrale retningslinjer. Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen etter retningslinjer gitt av departementet. Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent av …

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• benytte ulike lesestrategier for å forstå innhold og budskap

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne bruke digitale verktøy

Digitale ferdigheter i historie og filosofi innebærer å skille mellom informasjon og dokumentasjon og anvende dette i egen tenkning og i eget arbeid. Det betyr å hente relevant informasjon fra nettsteder, vurdere informasjonen kritisk gjennom å anvende kildekritikk, beherske digitale kildehenvisninger og bearbeide informasjonen selvstendig. Det innebærer også å lage egne historiske framstillinger, kommunisere og samarbeide med andre ved hjelp …

YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAM

Ein uttrykkjer seg munnleg i utforminga av reglar for leik, ulike typar spel og anna samhandling.

Vurderingsordning › Eksamen for elever

Samfunnsøkonomi 2: Eleven kan trekkes ut til en skriftlig eksamen eller en muntlig eksamen.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Standpunktvurdering

Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.