Ferdigheter og arbeidsmåter emne

I de høiere klasser skrives stile som de, der gives ved afgangsprøven, fra først af efter omhyggelig forberedelse og veiledning paa skolen, siden mere frit.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Herfor vil saa eleven have at gjøre rede; endelig har han ved god oplæsning at vise, at det læste er fuldt tilegnet.

Som et rimelig kursorisk pensum for hele middelskolen finder man at kunne sætte 300 å 350 sider, hvorav en tredjedel landsmaal.

MÅL. › Grammatikk.

a. Under taleøvingane skal borni læra å bruka røysti si og å finna dei rette ordlagi for tankane sine.

rettledning.

En må legge vinn på at barna venner sig til fri og naturlig fremstilling, og at de tar med det som er hovedsaken, mens det …

111. Rettleiing.

Gruppene eller kvar einskild elev i gruppa kan laga kvar sin del av ei sams oppgåve (klasseoppgåve eller gruppeoppgave).

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av …

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

4. å kunne samtale om og fortelle fra pensum i det særstoffet som er lagt opp: ca. 50 sider; 5.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser også et utvalg faglige stykker med emner fra yrkesliv og ungdomspsykologi.

IV. Plan 1. › 4. Skriftlig prøve

… skal eksaminanden besvare tre oppgaver: 1. referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Er det en trygg atmosfære i klassen, kan positivt formulert og saklig vurdering fra medelever gi inspirasjon til å gjøre det bedre neste gang og …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Etter hvert må kravene til rettskrivning og korrekt språkbruk få større vekt for alle former for skriftlig framstilling, men de formelle kravene må ikke ødelegge …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein les seint og grundig for å forstå og hugse innhaldet og kanskje gjere greie for det skriftleg eller munnleg.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør få sjå i spegel og merke korleis lyden lagar seg i taleorganet.

VURDERING

I norsk er det særleg viktig at vurderinga er rådgjevande. Skal ho kunne vere det, må ho ta omsyn til individuelle føresetnader.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Arbeidet med ei skriftleg oppgåve kan bla. danne grunnlaget for ein diskusjon.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Lærar og elevar vel i fellesskap kva dei skal arbeide med.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… ed do—as jo „, o m ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere …

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottaker, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukes til. Skriveplanlegging (notat – utskriving – …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lytte og tale

Dei skal kunne delta i meiningssøkjande, utprøvande og etterprøvande samtale, diskusjonar og møte, og slik kunne utvikle seg til aktive og konstruktive samfunnsborgarar.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Gjennom å delta i muntlige aktiviteter kan elevene sette ord på sin egen læringsprosess og kompetanse i faget.