Ferdigheter og arbeidsmåter emne

I. Literaturlæsning.

Ved valget av den poetiske som av den prosaiske læsning maa der paa hvert trin tages hensyn til elevenes modenhet og utvikling.

Klasse I. Læsning med gjengivelse av indholdet og samtale om det læste.

… læreren ha i dem som er gitt til middelskoleeksamen. Stilene kan også leilighetsvis avfattes i brevform. Der legges den (Største vekt på at elevene skriver …

II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Gjennomgått avskrift kan ein bruka, men snarast råd er bør ein koma over til utanåtavskrifta, 1 som ein kan nytta frå andre skuleåret.

111. Rettleiing.

Barnets fortelling hører sammen med tegningen til de første skoledagers og ukers naturlige meddelingsmidler.

III. Rettleiing.

Det bør øg vera samband mellom soge og song: I song-

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Boka bør gje eit stutt utsyn over lydlære, formlære og setningslære, såleis at elevane kan få stø kjennskap til dei former som blir bruka i …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Hurtiglesning brukes også som et ledd under repetisjon, ved fritidslesning og som forberedelse for studielesning.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

En bør også trekke inn lyd- og bildemateriale.

II. Skriftlig bruk av språket:

… (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på …

EMNEPLAN

… Ca. 30 undervisningstimer av komponent II-kurset brukes til å styrke det generelle kurs i historie. Når det gjelder emner, viser en til planen for det …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Høgtlesing: På det første lese-innlæringsstadiet nyttar ein kontrollhøyring av innøvd tekst.

ARBEIDSMÅTAR

Slikt stoff kan vere utgangspunkt for interesse vekkjande norskundervisning og lesetrening samtidig som det utfyller undervisninga i samfunnsfag.

LÆREMIDDEL

5. Klassebibliotek i alle klasserom. Ein vel ut bokene og byter dei om etter interesser og behov hos elevane. Variert bokutval med tilmåta vekt på …

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Velger man temaer, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Av omsyn til den felles vurderinga er det nødvendig at elevane, så langt det er mogeleg, går igjennom eit kjernestoff.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk, objektivitet, subjektivitet og kriterium for kva som er sant og truverdig.

Mål

… utvikle elevane si evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at dei greier å oppfatte andre og sjølv uttrykkje seg sikkert og variert …

Kapittel 1: Generell informasjon

Fagintegrering og tverrfagleg samarbeid vil i mange høve vere naturlege arbeidsformer i norskfaget.

Kapittel 3: Vurdering

• å informere eleven, føresette, læraren og skolen i arbeidet fram mot eit læringsmål

LÆREPLAN I RELIGION OG ETIKK - FELLESFAG › STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Å lese dreier seg også om å oppfatte problemstillinger, avdekke argumenter og identifisere hovedsynspunkter i ulike tekster, bearbeide og vurdere informasjon.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse når de undersøker og presenterer samfunnsfaglige spørsmål, reflekterer over mulige svar på spørsmål om fortid, nåtid og framtid og vurderer …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Underveisvurdering

Læreren skal være i dialog med elevene om utviklingen deres i historie og filosofi 1, og elevene skal få mulighet til å prøve seg fram.