Fagstoff emne

IV. Literaturhistorie.

Dette gjælder ogsaa i tilfælde den danske og den svenske literatur i det 19de aarhundrede.

3. Grammatikk (sproglig iakttagelse). Substantiv og verbum (fortsatte øvinger). Preposisjoner, adjektiver — nå også som predikatsord —, pronomener, nå også i avhengig fonn. Hoved- og …

3. Grammatikk.

Repetisjon av ordklasser med bøiningsformer. Gjennemgåing av de ordklassene som ikke er gjennemgått før. De forskjellige setningsleddene. Mer om hovedog bisetninger; substantiviske, adjektiviske og adverbiale …

MÅL.

På den måten byggjer ein upp kjennskapen til ordklassar, bøygningsformer, setningslekkar o. s. b. og soleis lagar det seg definisjonar til uttrykk for det borni …

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Stoffet ma en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane. Talet på sjølveigande bønder stig. I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… landslutene. g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja, h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter. i. Den store mannedauden 1350 ( svartedauden ). j. Samfunnsbilete …

I klasse III gjennomgår en resten av verdenshistorien og Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie og dessuten

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Barnet i hjem og skole Skolen og skoleveien. Orden og omgangsformer. Plan for trafikksikkerhet. Besøk utenfor skolen (oppførsel på tog, buss, trikk, båt). Regler for …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vannkraft, havet, havstrømmer. Atlanterhavskysten. Fjellområdene i Mellom-Europa. Industriområder i Europa. Ved Middelhavet. Store vannveier i Europa (Volga, Rhinen, Donau). Lågland i …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein repeterer emne frå tidlegare skoleår, med utviding av ordområde og syntaks.

OG I OG PÅ HAVET

Det personlege forholdet elevane har til kysten og sjøen, kan gje den djupaste innlevinga i stoffet, anten det no gjeld sjøen som arbeidsplass, som nær …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

… det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.) Eitt verk (eller 40 s. korte tekstar) frå ikkjenordisk litteratur (i omsetjing) (Stoff frå pkt.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

Spørsmålet kan gjerne drøftast i samanheng med emne 4 (den korporative kanalen) og emne 7 (andre former for politisk påverknad).

2. MÅL

Dersom ein 6g ser på vidaregåande kurs I og II som ein heilskap, vil det vere ønskjeleg at ein siktar mot å gi eit tverrsnitt …

SPRÅKLÆRE

Grupper kommet med ulik talemåte og ulik «stemme» - for og nå, her og der, liten og stor, jeg selv og spøkelset mitt.

LITTERATUR

hovedmål sidemål 1.–2. skoleåret 1/1 3. 5/6 1/6 4. 3/4 1/4 5.–9. 2/3 1/3

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

Elevene bør få noe kjennskap til skriftutviklingen i historisk sammenheng.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Dermed kan de også få øvelse i å bruke de dialektordene og dialektuttrykkene rettskrivningen åpner for.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Feil! Fant ikke referansekilden. ha lese omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om korleis nye medium (t.d. film, video, fjernsyn, radio, kassettar og plater) formidlar …

INNLEIING

Dei skal og få erfare viktige praktiske, demokratiske arbeidsmåtar i skulekvardagen.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram › Demografi og utvikling

Hovudområdet omfattar fordeling og skilnader mellom fattige og rike og drøftingar av ulike typar utvikling.

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og presentere hvordan mennesker levde for én til to menneskealdre siden