Fagstoff emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Meget av den literatur som læses, er imidlertid ikke alene aandsverker med almengyldig indhold og værdi, men har ogsaa en historisk side, er tidsverker, med …

I. Literaturlæsning.

Enkelte av disse, som i omfang er ret store, bør læses i passende forkortning.

IV. Literaturhistorie.

Dette gjælder ogsaa i tilfælde den danske og den svenske literatur i det 19de aarhundrede.

MÅL.

… som er ssermerkte for bygd og by. Produkter, kjøp, salg. Enkelte håndverk. Fabrikker. Kartriss i sandkasse og på papir. Kart. Eksempel på nærmere utformet plan …

3. Grammatikk (sproglig iakttagelse). Substantiv og verbum (fortsatte øvinger). Preposisjoner, adjektiver — nå også som predikatsord —, pronomener, nå også i avhengig fonn. Hoved- og …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon …

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Når ein skal velja tekster på nynorsk, bør ein ta dei same omsyn som gjeld for bokmålstekstene.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

I slike klassar bør arbeidet med hovudmålet få om lag ⅔ av tida, arbeidet med sidemålet om lag ⅓, og det er naturleg at eksamenspensumet …

De skal også få noen øvelse i å lese svensk og dansk, uten at det blir lagt særlig vekt på uttalen av svensk og dansk.

IV. Arbeidsplan.

Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller heime.

IX. Plan for g. skoleår.

Planlegg et besøk på det kommunale arbeidskontor for å få feriejobb.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

179 med seg. En bør drøfte hva som er gjort, og hva som på lengre sikt kan gjøres for å minske ødeleggende virkninger av industrialiseringen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Slakteri. Betydning for bygda. Slaktere, slakteriarbeidere, sjåfører. Eksportvare. Brunsttiden. Høstflytting. Været om høsten vanskeliggjør flyttingen. Framkomstmidler før og nå. Kløvrein, kjørerein og pulker (kjørepulk, lastepulk, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisttrafikk). Bosetting. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn). Bosetting. I låglandet. Natur …

I. Munnleg bruk av språket

… noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

… økonomi i media Kommentar: Emnet tek ikkje sikte på ei generell behandling av massemedium, men konsentrerer seg om den rolla massemedia spelar i politiske prosessar.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Eit spørsmål som må stå sentralt, er kva ansvar og plikter, rettar og sjansar til innverknad kvar einskild kan ha - også i skolesamfunnet.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Det pluralistiske samfunnet: Å leve saman med menneske med andre religionar og livssyn. Åndsfridom og toleranse. Fellesverdiar med tilknyting til FNs verdsfråsegn om menneskerettane.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Språk, litteratur og kultur

- presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emne

• gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til at kolonimakter underla seg landområder, og vurdere hvilke konsekvenser dette fikk