Fagstoff emne

III. Det mundtlige foredrag.

I tilknytning hertil saadanne hovedpunkter av det almindelige bokmaals grammatik som læreren finder det ønskelig at opta til gjennemgaaelse.

15 å 20 sider av det samlede pensum bør være digte, av hvilke enkelte — navnlig de almindelige fædrelandssange e g — bør læres utenad.

I de to sidste klasser læses det utvalg som skal lægges op som eksamenspensum.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag or statsskipnaden og den kommunale …

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… geografiopplæring. Sumar og haust. Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie. Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

4. Noreg ikring 150 0—1 6 6 0.

III. Rettleiing.

— Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. d.; 1) Dei skal bygg ja ny veg …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Lesing avdansk og svensk har same føremål som i realskolen og blir driven på same måten, men i dei øvste klassane bør det leggjast noko …

Grammatikken skal inneholde formlære og enkelte deler av setningslæren.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse IV

Grammatikken vert lesen ut og viktige delar repeterte om det trengst.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks ; arbeidet med disse ting skal bare tjene til å øke forståelsen …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Det er videre en hjelp i rettskrivningen at ordet blir analysert med tanke på hva det kommer av, hvordan det bøyes, og at det blir …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Norge fra ca. 1800 til 1905 : Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytninger. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. (Epoke).

ARBEIDSMÅTER

12. Skrifthistorie

B. Litterære hovedpunkter.

… a 2 Middelalder cg folkediktning: En arttesapa (eller tilsvarende prcsa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkoæedie 19.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… andre stader: I vårt og i andre land. Andre leikar. Andre skikkar. Biletbøker. Songar og forteljingar. Jul: Advent. Juleførebuing (pynt, gåver, mat, skikkar) . Julesongar.

LÆRESTOFF

Dersom ein vil knyte stoffet til ein tenkt familie, bør ein dra inn fleire typar av familiar, også familiar der far eller mor eller begge …

LÆRESTOFF

Det bør legges vekt på å vise hvordan de nordiske land i nyere tid har løst alle stridigheter gjennom forhandlinger og fredelige midler.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa — Statleg forvaltning, fylkeskommunale og kommunale organ

C. Arealdisponering og miljøvern

Ellers danner en rekke av de kulturgeografiske emner, f.eks. befolkning, jordbruk, skogbruk, industri og samferdsel, en nødvendig bakgrunn for behandlingen av arealdisponering og miljøvern.

I. Munnleg bruk av språket

… berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei …

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Det pluralistiske samfunn: Å leve sammen med mennesker med andre religioner og livssyn. Arbeidet og elevenes. Holdningssiden med tilknytning til FN-verdens- erklæring om menneskerettighetene.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 4.-6. klasse

Skolen - en arbeidsplass: Skoledemokrati, klasse- og elevrådsarbeid, andre rådsorganer i skolesamfunnet. Ansvar for et godt miljø, praktiske oppgaver på skolen.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Større språklige sammenhenger: Se på språkstrekk (jf. ovenfor) i egne og andres tekster.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d.

Kapittel 1:

… tider.Vår egen tid plasseres i en historisk sammenheng og gir menneskene muligheter til å forstå seg selv og sin egen samtid på en bedre måte.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Skolen har fått mange elever fra grupper som i vårt land utgjør språklige og kulturelle minoriteter.

LÆREPLAN I MATEMATIKK

Føremålet med faget Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår.