Fagstoff emne

I. Literaturlæsning.

Utvalget maa fortrinsvis hentes fra den nyere norske literatur, men der maa sørges for at ogsaa tidligere perioder og forfattere repræsenteres ved karakteristiske prøver i …

Da literaturlæsningen altid maa være det centrale i undervisningen i morsmaal. maa man ikke drive grammatiklæsning og analyse i den utstrækning at literaturlæsningen ikke faar …

Ved artium gives to skriftlige opgaver. Disse kan besvares saavel paa landsmaalet som paa almindelig bokmaal.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

våronn og våronnreiskap: Jord (jordsmon): Mold, sand, leire.

111. Rettleiing.

Ein går ut ifrå det elevane har hatt av historisk stoff i heimbygdkunnskap i dei tre fyrste skuleåra.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

a. Gard og bygd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume av dei …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det vil òg vera naturleg at ein les omsett litteratur frå den gamalnorske tida på nynorsk.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Skriftleg: Øving i omsetjing frå gamalnorsk til nynorsk kvar fjortande dag.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Litteraturhistorie tek ein naturleg i samband med litteraturlesnad, like eins språkhistorie.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… grøde). Næringsliv. Gardsdrift, hagebruk m.v. Bosetting. / byen. Bebyggelse Næringsliv. Bosetting. Hjelpetiltak. Trafikkskilter. Sykkel. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for …

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Valgfrie former bør velges i tilknytning til talespråket på stedet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Domstoler og straffesystem : Politiets oppgave og myndighet. Hvordan en lov blir til. Våre domstoler. Gangen i en straffesak.

I. Muntlige bruk av språket

… 2 og enten 3 eller «O En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays og sakprosa (ca. 20 6.) Et utvalg dikt (10 3.)

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… velferdsstaten (barnekontroll, helse- og tannlegetjeneste i skolen, sykehus, eldreomsorg, trygdeordninger). Rettssamfunnet: Lover, lovbrudd, straff". Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Humanitært …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… torget. Varekunnskap. Dyrking av grønnsaker: Drivhus. Grønnsakenes plass i kostholdet. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av jordbruksproduktene. Lage råkostsalat, fruktsalat. I butikken: Forskjellige slags …

LÆRESTOFF

Orientering om den historiske utviklinga i visse område bør gje elevane større skjøn for situasjonen i dag og dei aktuelle problem i desse områda.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.10. Kvinner i politikk og leiing (T)

Ei anna problemstilling som kan stå sentralt, er om kvinner vurderer og leiar etter andre verdiar enn menn når dei kjem i sentrale posisjonar (i …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

… moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp …

4. ARBEIDSMÅTER

… overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De eldste byene, urbanisering

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Menneskerettighetene: Verdens­erklæringen – idealer og virkelighet. Frihets- og fredsbegrepet. Enkeltmenneskers, organisasjoners og staters arbeid.

LITTERATUR

Det må vere eit rikt utval av både kvinnelege og mannlege forfattarar i den litteraturen elevane les.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Klargjering av korleis ein best varierer uttrykksforma for å nå fram med bodskapen sin.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… politiske tenkere 1b kunne forklare demokratibegrepet og analysere vårt og andre lands politiske systemer i lys av ulike oppfatninger om hva demokrati er 1c kunne …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Alle elevar bør ha lese ein roman frå realismen/naturalismen.

Kompetansemål

- lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Og det er viktig at formidlingen skjer slik at den ikke befester tradisjonelle kjønnsskiller, der jenter oppdras til at "kvinner ikke forstår” naturvitenskap og teknikk.

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre …