Fagstoff emne

… efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingene. Striden med slesvigholstenerne. Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven av 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. …

MÅL.

… En fabrikk. Besøk med iakttagelse av råstoff, maskiner og andre arbeidsredskaper. Det ferdige produkt. Butikk. Handel og samferdsel. Dyr og planter, typiske for andre landsdeler. …

MÅL

2. de hendinger i verdenshistorien som har hatt mest å si for vår egen historie.

MÅL › 6. klasse

2. Norge i 1814.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Maskiner og fabrikker*: Industriell revolusjon. Damp James Watt —, kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler.

11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft dg, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

IV. Gamalnorsk. › Serpensum i norsk (folkeminnelesnad) på norrønlina

Det blir gjennomgått eit utval av norsk folkedikting og annan folkeminnetradisjon, skriven på bygdemål.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Elevane bør, så mykje som råd er, sjølve freista å finna fram til denne samanhengen mellom gamalt og nytt mål.

LÆREMIDLER

… viser detaljer i skriften, bindingsmåter, ordavstand, helling og annet. Skrifthistoriske lysbildeserier bør være utarbeidet i farger. Det beste ville være om elevene hadde stillbare bord …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Næringsliv og yrkesstruktur: Næringslivet på heimstaden. Yrkesstrukturen i landet vårt. Arbeidskontor. Arbeidsløyse. Arbeidskonfliktar. Streik. Lockout. Yrkesorganisasjonar. Tilhøva i ulike land. (Utviklingsland, industriland.) Vår demokratiske styreform: …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) …

B. TILVALGSSTOFF

… Opplæringen i sidemål i ettårige grunnkurs må ta sikte på å gi elevene saklig kunnskap om den språksituasjon vi har her i landet, og om …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s). Halvparten av desse må hentast frå samisk …

C. Litteratur › 1) Kulturlivet

Ein del av lesestoffet bør vere på sidemålet.

Mål

I samfunnsfag skal elevane gå gjennom hovudlinjene i historie og samfunnsutvikling frå dei eldste tidene.

SIDEMÅLET

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være ulike sjangrer (bildebøker inkludert), ulike perioder, eldre og nyere litteratur, ungdoms- og voksenlitteratur, forfattere, litteratur og egen skriving, skriveverksted, litteratur og drama, …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Samfunn og mennesker i tid

- gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke språkets formverk og tekststrukturer i skriftlige og muntlige framstillinger