Fagstoff emne

Er der endnu Tid tilovers, lære Børnene noget nærmere at kjende Europas øvrige Lande samt de øvrige Verdensdele.

… og Gustav Adolf. 12. Tordenskjold og Karl den Tolvte. 13. Slaget 2 April 1801. 14. Norge i 1814. Disse Fortællinger bør vistnok meddeles mundtlig, da …

… Middelskolen anvendte; den bør indledes med en almindelig Oversigt over Ethnografien. Hvad Middelalderen og den nyere Tid angaar, skal den historiske Udvikling eftervises i et …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… franske republik. Nationalverkstederne. Statskupet 1851. Napoleon III og Frankrigs overvegt i Furopa. Krimkrigen. Italiens samling. Vilhelm I af Preussen og krigen med Danmark 1864 og …

MÅL

… 2. Fr a verdenslivet i nytiden: England som verdensmakt, kolonier, Gladstone. Den nordamerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene. mellem Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. …

MÅL › 4. klasse.

… Norge i forhistorisk tid (til omkring år 800). Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… på arbeidskraft 6g — arbeidarane sine kår. Liberalismen — Manchester-skulen. Faglag — politiske samanskipingar. Karl Marx og sosialismen. 2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde …

11. Minstekrav.

… finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vest-India — indianere). Vasco da Gama oppdager veien til India rundt Afrika. Portugiserne var …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

88 5. Livstilhøve i Noreg i steinalderen: Veidefolket Vistefunnet e. 1. Reiskap dei hadde. Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste …

III. Samfunnslære.

… folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring. her- under skatt og finanser, domstoler, sosiale institusjoner, skoleverk og opplys- ningsarbeid, lag og organisasjon. En tar etter …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

… 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Åndslivet på 1700-talet. Desse epokane må til saman ikkje ha større sidetal enn 280, …

V. Plan for 5. skoleår: › 1. Pensum:

… helter og guder i gresk mytologi. Athen og Sparta. Perikles. Sokrates. De olympiske leiker. Aleksander den store. 2. Romerriket på Kristi tid (en samler framstillingen …

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil det ha nær tilknytning til samfunnsskunnskap når det gjelder slike områder som privat og offentlig økonomi, private rettsforhold, prisdannelse, budsjett-oppstilling, sparing o. likn.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. (Bruk guttebøker og reiseskildringer, og nytt ut materiale fra Wild-West-filmer og tegneserier.) 2. Hvorfor er ikke de nordiske …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… slede, kjerre, vogn, velosiped, sykkel, trikk, bil, tog. I luft: luftballong, luftskip, fly, helikopter, jetfly, rakett, romskip, satellitt. Barn i andre land. UNICEF. Aktuelt stoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… organisationer. Skole og utdanning for alle: Utviklingen i vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO's arbeid. Aktuelle prosjekter. Det kommunale selvstyre : Kommunale oppgaver. Kommunevalg. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… skal lære å lese: Analfabetisme. Skole. UNESCO. Kampen mot sykdom og nød: UNICEF. WHO. Redd Barna. Røde Kors. Kampen mot sult og underernæring: Utviklingsland. Hjelpetiltak. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilder. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Barnet i hjem og skole: Skole og kamerater. Skolesamfunnet. Hjelpe nybegynnere til å trives på skolen. Hjem og familie. Fritid (hobbyer, klubbarbeid, foreninger). Passe små …

4. ARBEIDSMÅTER

… byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De …

C. Arbeidsteknikk .

… vesentlige sider ved den perioden eleven velger. Utvalget leses dels som fordypninpslesning, dels som oversiktslesning. B . Litterære hovedpunkter Enten 3) Periodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur,

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… verkemiddel. Mediebruk og verdiar, haldningar, meiningar. Informasjon og påverknad. Informasjonsbehandling i datateknologien. Personvern. Verknader på samfunnet. Samfunnet og kunsten: Kunsten i Noreg og verdskunsten. Epokar …

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… Statar og suverenitet. Folkerett. Internasjonal politikk: Aust-vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustingsarbeid. Nord-sør-konflikten, avhengig forhold og maktforhold. Norsk forsvar. Forsvarsalliansar. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk. Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

… Politiske parti. Interesseorganisasjonar. Folkerørsler. Avgjerdsprosessar. Maktfordeling. Rettstryggleik: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettar. Rettane til barn og unge. Ombodsordningane. Styreformer i andre land: Ulike former …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kjenne til hovedtrekkene i verdensøkonomien med spesiell vekt på forholdet mellom rike og fattige land, peke på problemer og drøfte løsninger 5b kunne gjøre rede …

Kompetansemål › Velferdsstat og menneskerettigheter

- gjøre rede for sentrale prinsipper og lover som velferdsstaten bygger på, og gi eksempler på hvordan prinsippene kan stå i motsetning til hverandre

Kompetansemål › Språk og kultur

… viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Samfunn og mennesker i tid

- gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen

Læreplan i samfunnsøkonomi › Om fagene

… elevene blir engasjerte deltakere i samfunnet med forståelse av hvordan den økonomiske utviklingen påvirker og legger grunnlag for politiske beslutninger. Faget fremmer kritisk tenkning og …

Om faget › Kjerneelementer › Kritisk tilnærming til tekst

Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for utviklingen av det …