Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, principatet. Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, den keiserlige familie. Den …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Forfatningen. Freden 1721. Hatter og Huer. Forholdet til udlandet. Indre udvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De …

III. Det mundtlige foredrag.

a. Det almindelige bokmaal: Der læses et utvalg av poesi og prosa av den nyere literatur fra Wergeland av, dels mere indgaaende, dels mere kursorisk, …

2. Lesning. Det almindelige bokmål og landsmålet. (Se ellers under 3. skoleåret). 3. Skriftlige øving er. Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng. Stilene …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Verbets tider i passiv l . Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hardår og jobbing, g. Kielf reden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814) : Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Våronn og våronnreiskap: Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… og tannlegetjeneste i skolen, sykehus, eldreomsorg, trygdeordninger.) Rettssamfunnet: lover, lovbrudd, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Humanitært arbeid. Samfunnet og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

204 Metaller og metallurgisk industri : Mineralforekomstene. Gruvedrift — utnytting. Industri og håndverk.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei to siste åra i grunnskolen kan elevane velje å lese somme lærebøker på sidemålet.

LÆRESTOFF

Alt på barnetrinnet bør elevene få noe kjennskap til kommunen og de kommunale oppgaver. På ungdomstrinnet bør de få en bredere oversikt.

I OG PÅ HAVET

Havet som kommunikasjonsvei gjennom tidene. Båtens utvikling. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsregler, sjonsvei mellom land og folk gjennom tidene. Utviklingen av båter og båttyper må …

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

… og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Arbeidet med litteraturhistoria skjer i tilknyting til tekstlesinga.

B. TILVALSSTOFF

- dialektar

LITTERATUR › 4.-6. klasse

Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, gamle og folkelitterære diktleker, ordtak).

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Utviklingslinjer fra de eldste tider til 1860: Steinalder. Jernalder. Norge kristnes. Storhetstid. Reformasjonstid. Enevelde.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… partiene står for 1d kunne gjøre rede for hvordan politisk innflytelse oppnås gjennom valg, partiarbeid, organisasjoner, aksjoner, massemedier og uformelle kanaler 1e kunne drøfte hvilke …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… virkemidler 5c kunne gjøre rede for og drøfte problemstillinger i tilknytning til internasjonalt samarbeid og konflikt om sikkerhet, økonomi, menneskerettigheter, miljø, utvikling og bistand 5d …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… vårt politiske system 2b kunne gjøre rede for det parlamentariske prinsipp og diskutere hvordan dette prinsippet praktiseres i vårt politiske system 2c kunne gjøre rede …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

… -arbeide med den nasjonale skriftkulturen fram til rundt 1850 og få innsikt i utviklinga av språk og skrift gjennom å arbeide med tekstar frå denne …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gi eksempler på hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og dokumentere hvordan påvirkningene kommer til syne i nærmiljøet