Fagstoff emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

… tilfældet f. eks. er med meget av Wergelands digtning. De er i én forstand historiske dokumenter. En virkelig forstaaelse vil i mange tilfælde ikke kunne …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Songar som høver til det emnet ein hev fyre seg, syng ein i timen.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Substantiv, ubestemt og bestemt, entall og flertall. Egennavn. Verbum i nutid og fortid og efter «har». Små bøiningsøvinger. Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Heimen. Mor, far, sysken, bestemor og bestefar. Huset, roma, husbunad. Arbeid i heimen. Framferd he-ime og borte.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter) .

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

… opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og viser slektskap med andre språk. Lånord. Fremmedord. Særspråk av ulike slag (yrkesspråk, sjargong) . Litt om stedsnavn og …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verker som passer, og greier ut for klassen om innhold og personer.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Heim og familie: Truloving og ekteskap. Foreldre og barn. Arverett. Bustadtilhøve. Hygiene. Heiminnreiing. Arbeidsfordeling i heimen. Ulike typar av familiar (barnerike familiar, skilsmål, adoptivbarn). Samisk …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… trivast på skolen. Heim og familie. Fritid (hobbyar, klubbarbeid, samskipnader) . Passe små barn. Vitje gamle, sjuke og einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og ute). …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet …

I. Munnleg bruk av språket

Dessutan blir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein skal gå igjennom om lag fem sider dialektprøver ekstra frå ulike kantar av landet.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

- innføring i og kjennskap til sentrale delar av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdslitteraturen elles.

Mål

… språkfunksjonar i arbeids-, samfunns- og kulturliv gje elevane gode kunnskapar i hovudmålet, kjennskap til sidemålet og dialektar, og utvikle tolerante haldningar til språk og språkbruk

SPRÅKLÆRE

En må også vise hvordan fagspråk og kodespråk i forbindelse med edb er et nyttig redskap, men samtidig kan være en hindring i kommunikasjonen.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

… beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Dei skal bli fortrulege med og utvikle og vise respekt for demokrati, ytringsfridom og menneskeverd.

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Opplysningstid og perspektiver

Det handler også om hvordan historie kan vurderes fra ulike perspektiver og synsvinkler og oppfattes forskjellig.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

Innsikt i hvordan relasjoner og tilhørighet blir påvirket av samhandling med andre, også digitalt, er en del av kompetansen i faget.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk

Om faget › Kjerneelementer › Identitetsutvikling og fellesskap

De skal forstå hvorfor mennesker søker sammen i samfunn, og hvordan identitetsutvikling og fellesskap påvirkes av geografiske, historiske og nåtidige forhold.