Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Skriftlige Arbeider: Beskrivelser, Skildringer, Karakteristiker, Biografier, Uddrag og Sammendrag; Fremstilling af Tankegangen i Forfatteres Arbeider.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Som ekstemporale stile medregnes stile ved tentamen og aarsprøven.

11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Elevene må få øving i muntlig framstilling av noe de har sett eller lest først og fremst av emner som særlig har interessert dem —, …

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

1 Ein gjev og turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det kan ein gjera ved at ein ei tid samlar seg om eit verk, ein forfattar, ein tidbolk eller eit visst emneområde.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… støtte seg til notater. Samtaler og frie muntlige øvinger. Disse aktivitetene får fortsatt rommelig tid. I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

De ordnede diskusjoner fortsetter, om ungdomsproblemer og oppførselsproblemer, og en tar opp slike emner fra bøker, aviser, film eller radio som interesserer elevene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

I enkelte tilfeller kan det være naturlig for en gruppe å gi uttrykk for sin opplevelse i en improvisert dramatisering.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er naudsynt med sterk individualisering, og ein må ta i bruk varierte metodar.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

For somme kan det vere til hjelp å drive med momentskildringar i skisseform.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- foredrag

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Det sjølvstendige arbeidet må ta til med små oppgåver som elevane kan få unna på kort tid.

ARBEIDSMÅTER

Veiledningen må vise elevene hvordan de kan skaffe seg oversikt over et stoff, finne fram til hovedpunkter, skjelne mellom vesentlig og uvesentlig, repetere og sammenfatte.

5. VURDERING

Målet for norskfaget er vidt, og det er viktig at vurderingen dekker alle sider ved faget.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2.-3.(4.) klassetrinn, avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

Kapittel 3: Vurdering

Et nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet underveis kan være at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok e.l. knyttet til gjennomføringen av opplæringen.

Kapittel 3: Vurdering

… lokalt etter sentrale retningslinjer Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen Eksamensoppgavene utarbeides sentralt Elevene kan trekkes ut til skriflig eksamen Eksamensoppgavene utarbeides sentralt Det …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- vurdere og sammenligne egne og andres tekster

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og hva de …

Vurderingsordning › Eksamen for privatister

Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Privatisten skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatisten opp til …

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere kritisk

Videre innebærer det å finne informasjon og bevisst velge og velge bort ulike kilder.