Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Historie.

Af og til prøves ved en skriftlig opgave, hvorvidt eleverne har formaaet at opfatte et vanskeligere emne.

III. Det mundtlige foredrag.

De bør vænnes til at tale frit, eller med støtte av nedskrevne momenter, og i begrænset tid.

IV. Literaturhistorie.

Med fordel kan stilene knyttes til literaturlæsningen og til historien.

II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

Elles må ein — så langt råd er — fastsetja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som vert godkjende til bruk i skulen.

11. Minstekrav.

Her prøver ein å ta med lesestoff som best høver for dei ymse skuleåra og klassene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En legger vekt på komposisjon, presis uttrykksmåte, rikt utvalg av ord og riktig språkbruk.

Lesning.

En kan nevne motiv som: forholdet mellom barn og voksne, lærer og elev, fattig og rik. by og land; en kan følge det religiøse problem, …

IV. Plan 1.

… Den klassiske litteraturen og diktningen ellers kan få stor eller liten plass alt etter som elevenes interesser og evner tilsier det; det er satt opp …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En effektiv leseopplæring må alltid ha som et viktig mål å utvide og aktivisere elevenes ordforråd.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… bli fortrolige med skolesituasjonen. Orientering i klasserommet, skolen og skolegården. Innøving av gode arbeidsordninger. Skape kontakt og trygghet. Læreren gjør observasjoner om elevenes modenhet, ordforråd, …

ARBEIDSMÅTER

… spørres: Hvordan skal vi få vite noe om dette emne? Kan vi spørre noen? Kan vi lese om det? Kan vi selv fortelle om det …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING

For at ikke evalueringsopplegget skal ha uheldig tilbakevirkende kraft på undervisningen, må alle oppgåver til større prøver og eksamener variere sitt stoff, slik at en …

ARBEIDSMÅTAR

På tilsvarande måte er det like mykje norskopplæring når elevane lærer nye ord og uttrykk og får øving i å bruke språket.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

De skal ut fra sine forutsetninger øves opp til å gi uttrykk for tanker, opplevelser og erfaringer.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta.

EVALUERING

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter etter avsluttet kurs.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Elevane skal i faget kontorlære/salslære ha skriftlege prøver, jfr. eksamensreglane i desse faga.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Høgtlesing er ei særleg verdifull fellesoppleving heilt frå fyrste skoledagen.

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg muntlig

Å uttrykke seg muntlig i historie innebærer å presentere et faglig emne klart og konsist og å bruke relevante faglige begreper i egen argumentasjon og …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk

Kompetansemål › Muntlige tekster

- bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

Formålet med opplæringen

Elever som lærer å formulere spørsmål, søke svar og uttrykke sin forståelse på ulike måter, vil gradvis kunne ta en aktiv rolle i egen læring …