Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Paa grundlag heraf vil der kunne stilles bestemtere krav til elevens forberedelse, der for det første vil bestaa i, at han, saa godt han formaar, …

Skriftlige øvelser. Diktat, gjenfortælling, øvelser i at skrive smaa stiler om lette emner efter forutgaaende veiledning av læreren.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Ordbiletmåten: Før borna lærer ljodane, lærer dei å kjenna att og lesa nokre vanlege ord som einingar.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

I 5. klassen les ein så det som står att av hovudverka som vert lagde opp til eksamen og går gjennom dei luter av pensum …

Skriftlig: I hovedmålet skrives stil hver annen eller tredje uke og da som regel hjemme.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Foredraget bør kunne leveres inn til skriftlig bedømmelse.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Siden kan en bruke korte gjenfortellinger, referater av noe en har lest på sidemålet, omsettinger til sidemålet, og utforming av historier på grunnlag av oppgitte …

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Stoffet i samfunnskunnskap bør her utgjøre ca. 1 / 4 av boka.

LÆREMIDLER

2. En bok barna kan arbeide seg glad i fra første dag på skolen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… hørt eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se …

ARBEIDSMÅTER

Dette gjelder både historisk stoff og stoff som gjelder kristen tro og moral.

EMNEPLAN

Emnene bør velges slik at det blir minst mulig over lapping med komponent II-kurset i tredje klasse.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Skoleåret bør likevel ta til med ei oppfrisking.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane bør oppmuntrast til å ha god orden i alle skriftlege arbeid. Dei bør lære å setje opp særskilde oppgåver på ein tiltalande måte. Når …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

98 Ein tek fatt på bøker som er lette å lese.

2. MÅL

… mot å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt og presist både muntlig op skriftlig, orientering om norsk språkutvikling …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonner ande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller …

5. VURDERING

- Vanleg fri stil. I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet. Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Bruksprosa - referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensreglar, spelereglar, bruksrettleiing, annonse.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Lese, lytte, framføre: Elevene må på alle klassetrinn få lese litteratur og høre på opplesing av litteratur.

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder

… forskningen. Det dreier seg også om hvordan metodene kan prøves ut ved planlegging, gjennomføring, analyse og tolkning av undersøkelser. Kildebruk og kildekritikk inngår i hovedområdet.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken Språk og kultur

Kompetansemål › Muntlige tekster

- fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder

Kompetansemål › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i faget når de bruker faglige metoder og teorier i utforskende arbeid med og refleksjon over ulike emner og problemstillinger …