Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Fagopgaver kan, naar vedkommende faglærer under arbeidet med dem stiller de rette krav til sprogbehandling og ordnet fremstilling, støtte norskundervisningen, men bør ikke indgaa som …

Særskilte taleøvinger med øvinger i stemmebruk m. m. som før.

Grammatikk.

Derfor må de på alle trin få rettledning av læreren i å bruke sitt eget mål.

111. Rettleiing.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk …

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian III — Olav Engelbrektsson.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

Gruppearbeidene kan dette året samle seg om kjente navn fra norsk kunst (diktning, malerkunst, musikk), om begivenheter og navn i norsk historie, i norsk vitenskap …

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Samtidig vil en slik ordning gjøre det lettere å integrere det lærestoffet som naturlig faller inn i en sammenheng.

ARBEIDSMÅTER

… kreve tålmodighet og oppmuntring å få utbedret dette. Grunnleggende skriveundervisning Et viktig moment ved de grunnleggende skriveøvelsene er at elevene får se skriftformingen bli utført.

LÆRESTOFF

Elevene må få slippe til med diskusjon og aktiv meningsutveksling.

LÆREMIDLER

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader, …

ARBEIDSMÅTAR

Til visse formål vil somme elevar ha nytte av å lære teknisk skrift.

ARBEIDSMÅTAR

… Samtalen må leiast slik at han stimulerer til ettertanke, øver opp evna til å vurdere og til å høyre på det andre har å seie.

ARBEIDSMÅTAR

… Når grunnskrifta er godt innøvd, kan læraren la elevane øve seg i å auke og minske skriftstorleiken til bruk for spesielle formål, t.d. stor skrift …

Del 3 a › 2. MÅL

… — En vurdering av argumenter som ble/blir brukt i politiske debatter, for eksempel: kravet om en ny økonomisk verdensordning eller innføring av forbud mot nattarbeid …

I. Nordens historie

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også for Alternativ 3.

Mål

- la elevane lese litterære tekstar som skaper engasjement, gjev leseglede og estetiske opplevingar og stimulerer leselysta utvikle elevane si evne til å oppfatte, oppleve …

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Ein må leggje vekt på bruk av teksten (mottakar, formål, publikasjonsform), oppsett, skriftbilete, illustrasjon, avsnitt, linjelengd.

Kapittel 1:

Samfunnslære er et fag som det er naturlig å inkludere i tverrfaglige prosjekter innen alle studieretninger.

LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT › TUNGHØRTE

Det er også viktig å sette egne mål for læringen, finne ut hvordan disse kan nås og vurdere egen språkbruk.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… drama Vg2 yrkesfaglege utdanningsprogram Årssteg 10. årssteget Elevane kan trekkjast ut til ein munnleg eksamen. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Vgl studiespesialiserande utdanningsprogram

LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk

Kompetansemål › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i geografi når de bruker kunnskap om natur og samfunn til å utforske og reflektere over ulike geografiske forhold.