Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

19 Til sammenligning læses en del af læsestykkerne i omsætning paa landsmaal, hvor det hensigtsmæssig kan gjøres.

III. Det mundtlige foredrag.

Kan et saadant foredrag gi anledning til en meningsutveksling, er dette saa meget bedre.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

4. Muntlig f ortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Barna leser bøker på egen hånd —• øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Om oppgåvene i norsk stil

Ved sida av reint litterære emne vert det nytta oppgåver frå næringsliv, politikk, geografi, historie osb. og alle slags aktuelle samfunnsspørsmål, men ein kjem òg …

Klasse II

I sidemålet en gjengiving eller et annet lett skriftlig arbeid hver tredje uke.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Levevis, utseende, sed og skikk hos barn i f.eks. Norden, Italia, et land i Afrika.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

B. Litterære hovedpunkter.

… diskusjon Presentasjon av skriftlige arbeid Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid Intervju II Skriftii? bruk av språket Emneliste for 2. årskurs; Nedenfor er det satt …

B. Litterære hovedpunkter.

… diskusjon Presentasjon av skriftlige arbeid Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid Intervju II Skriftii? bruk av språket Emneliste for 2. årskurs; Nedenfor er det satt …

ARBEIDSMÅTAR

… til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag. Dette gjeld både fagleg stoff og skjønnlitteratur. Det finst litterært stoff som er knytt til historiske …

LÆRESTOFF

Ein bør streke under at også det globale perspektivet har sin naturlege plass i undervisninga, alt frå 1. klassesteget.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er viktig å samarbeide med lærere i tekniske fag om valg og tilrettelegging av arbeidsoppgaver.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Ordskifte vil ofte gå for seg som klasse- eller gruppediskusjon.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Ut over kjernestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser.

Kapittel 3: Vurdering

… norsk etter vidaregående kurs I med 337 timar (modul 1-3), kan kome opp til skriftleg eksamen i norsk hovudmål og sidemål eller til munnleg eksamen.

LÆREPLAN I KROPPSØVING

Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering står sentralt som aktivitetsområde.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• referere og oppsummere tekster

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

årssteget Elevane kan trekkjast ut til ein munnleg eksamen.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere kritisk over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige kilder.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Underveisvurdering

De viser og utvikler også kompetanse når de trekker bokstavlyder sammen til ord under lesing og skriving.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Videre innebærer det å finne informasjon og bevisst velge og velge bort ulike kilder, å kjenne igjen argumentasjon og å skille mellom meninger, fakta og …