Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Enkelte digte læres utenad og fremsiges foran klassen.

rettledning.

Øvingene blir utvidet litt efter litt og efter en fast plan.

11. Minstekrav.

2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoff som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja …

I. Litteraturpensum.

I tvilstilfelle kan så resultatet av slike tilleggsspørsmål gi utslag ved fastsettelsen av karakteren i muntlig norsk.»

V. Plan 2. › Lesning.

I lesning må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning.

VI. Plan 3.

Elevene bør kunne lese prosastykker og dikt for klassen på en slik måte at de andre ikke behøver å se i boka for å få …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

… det blir nødvendig å gjøre iakttakinger eller bruke oppslagsverk. En legger vekt på komposisjon og språkform. En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager …

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Skolen skal lære elevene gode studievaner. Denne opplæringen kan ikke knyttes til et bestemt fag eller til bestemte timer, men skal ha plass i all …

ARBEIDSMÅTER

… være bundet av de normer som gjelder for elevene. Formingsfaget gir særlig god støtte til skriveundervisningen. På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom …

ARBEIDSMÅTER

Et stoff i heimstadlære kan ha så mye å gjøre med lyd, tone, rytme og bevegelse at arbeidet med det blir aktiv musisering.

GENERELL INFORMASJON

… frermpe en aktiv og bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Så langt det er mogeleg, bør læraren ha ei diagnostiserande innstilling til alt rettingsarbeid.

LÆRESTOFF

Denne undervisningen bør koordineres med tilsvarende geografistoff for samme klassetrinn.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

• Ca. en femtedel av tiden bør avsettes til arbeid med tilvalgsstoffet.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

… Det andre leddet i formålsparagrafen nemner ein del emne som står sentralt i kulturarven vår, og som derfor også bør stå sentralt i den orienteringa …

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

… Undervisninga tek utgangspunkt i talemålet til elevane og skal oppmuntre elevane til å fortelje om det dei ser og opplever i kvardagen, og om tidlegare …

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Redigering og innlesing av tekst på lydband og videogram.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

… systematisk og målrettet med ortografi, bøynings- verk og tegnsetting. Elevene må tidlig lære å bruke ordliste. Noe av rettskrivningen kan klassen lære gjennom isolert trening …

Kapittel 3: Vurdering

I kvart av skoleåra skal elevane gjennomføre eitt eller fleire prosjektarbeid. I minst eitt av prosjektarbeida skal fleire fag, både felles allmenne fag og studieretningsfag, …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Utviklingen av digitale ferdigheter innebærer i stadig større grad å kunne vurdere og bruke kilder på en hensiktsmessig måte og å utvikle kritisk og etisk …

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Det innebærer også å kunne utøve digital kildekritikk og vise til kilder på en pålitelig måte.