Ferdigheter og arbeidsmåter emne

I. Literaturlæsning.

Men det er likesaa vigtig at motarbeide tilbøieligheten til flygtig læsning og at bringe elevene til at forstaa hvad gavn og glæde der kan opnaaes …

De skriftlige øvelser veksler mellem gjenfortelling og stil; av og til skrives en diktat.

rettledning.

d e f titt og ofte la dem fortelle innholdet av leksen, før de tar bøkene frem.

1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering.

Arbeidsplan.

Når læraren finn det lagleg, kan han bruke eit høveleg, ikkje for stort historieverktil grunnlag for gjennomgåinga i timane.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Leseøving i forskjellige former: Større vektlegging på bevisst variasjon av leseteknikker: langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser.

ARBEIDSMÅTER

En utilfredsstillende og avvikende håndskrift kan ha sin årsak i psykisk betingede spenninger.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… stimulerer leselysten. En bør arbeide med følgende hovedområder i leseopplæringen : a. Studielesning b. Opplevingslesning c. Skjønnlesning Den første leseundervisning: Forut for og parallelt med …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… trikk). Billett, takst og andre omgrep i samband med reiser. Lese tidtabell og ruteplan. Reinhaldsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding). Vegstellet (brøyting, reparasjonar, asfaltlegging). Kunst …

ARBEIDSMÅTAR

… 3. Kulespisspenn og pannepenn. Desse kan brukast til prydskrift og. Pannepenn høver godt for nybegynnarar. Til lykkjeskrift treng ein kulespisspenn, til stolpeskrift ein brei kantpenn …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

En trener videre på teknikker; skumlesning og dybdelesning, notatteknikk.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- høytlesning, stillelesning med etterfølgende utgreiing — beskrivelse/instruksjon

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Det mål en bør sikte mot, er at elevene skal lære å lese historiske fremstillinger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

klasse Genrer: Sette og være framme: fortellinger og dikt, eventyr, fabel; sagn og soge, gåser, regnere; reiseskildring, dagbok, replikkøving, skuespill.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… til arbeidet med andre fag Hovudmoment Elevane skal ha kunnskap om og kunne nytte elementær studieteknikk kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… bruke talespråket i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes forteljing (t.d.

Kapittel 3: Vurdering

… hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg etter vidaregåande kurs II. Oppgåvene blir gitt sentralt. Elevane kan i tillegg kome opp til eksamen i norsk munnleg. …

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa er arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon

Kompetansemål › Vurdering › 10. årstrinn

Se gjeldende ordning for grunnskole-opplæring for voksne. Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Privatistene skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert …

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne lese i samfunnskunnskap innebærer å utforske, tolke, sammenligne informasjon og kritisk vurdere forskjellige kilder.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Underveisvurdering

Læreren skal være i dialog med elevene om utviklingen deres i historie og filosofi 2, og elevene skal få mulighet til å prøve seg fram.