Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken.

Den første fordring som loven opstiller, og som også må være grunnleggende for enhver fruktbar undervisning, er at elevene skal kunne lese tydelig og uttrykksfullt.

… og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5) å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, …

Arbeidet går ut på å klårleggja for elevane plikter og rettar for ein borgar i det demokratiske samfunnet, og å vekkja ansvarskjensla deira for det …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse.

De skriftlige øvingene må være enkle, og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser. Referater av enkel sak-tekst og svar på spørsmål …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Situasjonsstiler. Elevene settes inn i en bestemt situasjon ved at læreren forteller eller leser opp noe som fengsler. Når interessen er vakt, får elevene i …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

… fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med kontrolloppgaver. Studielesning (dybde- og skumlesning). Opplevelseslesning. Skjønnlesning med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesni § en - ' Studielesning— informasjonslesning vil si aktiv læring gjennom lesning.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… læring gjennom lesing. Vi skil mellom to typar : Skumlesing er den raskaste forma for studielesing. Lokaliseringslesing bruker ein når ein vil finne ei bestemt …

ARBEIDSMÅTER

Skrivebevegelsen fra venstre til høyre har til forutsetning skrivning med høyre hånd.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Elevane bør etter kvart venje seg til å planleggje sitt eige arbeid for eit lengre tidsrom.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Det vil her vere naturleg å leggje mest vekt på det som elevane er svakast i, utan at ein dermed taper dei andre sidene av …

EVALUERING

Prøvene bør så langt det er mulig ha karakter av øving og vise i hvilken grad elevene har tilegnet seg stoffet og kan gjøre rede …

5. VURDERING

Ved vurderingen må sensor legge vekt på evnen til sammenhengende selvstendig framstilling, og større vekt på innsikt og forståelse enn på løsrevne kunnskaper.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Drama: Gi opplevelser dramatisk uttrykksform. Dramaturgiske prinsipper. Ana- lysere drama. Dukketeater, mime, dramatisering, improvisasjon, rollespill.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… – stikkordliste), kladd – ferdigfelt på, innledning – avslutning og dialog i fortelling. Språklige og litterære virkemidler (se språkverk). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelige ord, ordliste.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

På denne måten må ein vere med på å gjere elevane demokratisk funksjonsdyktige og gje dei politisk dømmekraft.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få leke med ord, lyder, rim og regler, slik at fantasien blir stimulert og ordforrådet utvidet.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

Kapittel 1: Generell informasjon

Også i valet av litteratur, ikkje minst sakprosa, kan det vere fruktbart å utnytte stoff og tema som elevane arbeider med i andre fag.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne bruke digitale verktøy i politikk, individ og samfunn innebærer å søke etter, vurdere kritisk, velge ut og bruke kilder og samfunnsfaglig informasjon på …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for og drøfte temaer fra nyere tid som illustrerer etiske og eksistensielle spørsmål