Læreplanatlas

Ferdigheter og arbeidsmåter emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Middelskolen (1911)

Et saaledes gjennemgaat læsestykke, som elevene derpaa faar til hjemmeforberedelse, maa de kunne læse flytende og uttryksfuldt, og de maa ha tilegnet sig indholdet saa godt at de kan redegjøre for det enten i en sammenhængende fremstilling eller i svar paa lærerens spørsmaal, i begge tilfælde i et ordentlig sprog og i rigtig formede sætninger.

Norsks. 57 NB
Alle 121 sitater
1916Landsgymnaset (1916)

2 I norsk: At elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender litteraturens historie i dens hovedtræk, samt paa en med hensyn til indholcl og form tilfredsstillende maate skriftlig kan behandle opgaver passende for deres alder …

Norsks. 3 NB
Alle 7 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL. › 3. Skriftlege øvingar.

Små stilar, fyrebudde som i 2. skuleåret, so både innhaldet og formi er vel gjenomarbeidt på fyrehand.

Norsks. 15 NB
Alle 177 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

I. Mål. › Innleiing.

I dei to fyrste skuleåra bør ikkje læraren leggja noko større arbeid på å driva lesefarten opp, men meir på å få ein tydeleg artikulert uttale. Derimot frå tredje skuleåret bør læraren gradvis freista auka lesefarten.

Norsk1964 s. 52 NB

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

… Alt som borna sjølve kan retta, bør dei dg retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør …

Norsk1947 s. 57 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… eller framtid. Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar si side av eit loddbeint strek. 6. Skiljeteikn: Punktum og spørjeteikn. 5. skuleåret. 1. Taleøving: Øving av meir ukjende ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Ein spelar små dramatiserte forteljingar. Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt …

Norsk1964 s. 61 NB
Alle 3127 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Til vanleg repeterer ein berre dei luter av pensum som vert rekna for å vera sers vanskelege.

Norsk1959 s. 30 NB
Alle 393 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

De skriftlige øvingene må ikke på noen linje eller på noe klassetrinn konsentrere seg bare om tradisjonell stilskrivning.

Norsks. 64 NB

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Personlære.

I tilknytning til faglige lesestykker bør elevene få en oversikt over sjelslivets ytringsformer, en orientering om ungdomstidens problemer, og et begrep om god arbeidsmoral og samfunnsmoral.

Norsks. 73 NB
Alle 1124 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

God skriftlig framstilling preges av fantasi originalitet, ekthet og klarhet.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 104 NB

MÅL

Gjennom aktuelt lærestoff skal de unge aktiviseres til beste for seg selv og for samfunnet.

Samfunnsfags. 198 NB

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Hastigheten er en side ved leseferdigheten hvor det er mulig å oppnå betydelige framskritt ved planmessig øving.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 101 NB
Alle 1014 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

HJELPEMIDDEL

Særleg dei elevar som skal halde fram med 5-timars kurset, må lære seg å bruke ein systematisk oppbygd grammatikk.

Norsk1974 s. 222 NB

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… syte for at dei andre elevane får eit skikkeleg kunnskapsgrunnlag for 5-timarskurset. Konsekvensen av dette synest å vere at ein ikkje må gape over for mykje. Ein brukar ei godkjend lærebok i norrønt. Arbeidet vert konsentrert om eit tekstutval på 50-60 sider. Ved å arbeide intensivt med desse tekstane, skal elevane få oversyn over hovuddraga i norrøn formlære og nokon …

Norsk1974 s. 214 NB
Alle 590 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 7. klassetrinns. 100 NB

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Det vil ofte vere naturleg å samordne norskundervisninga med emne frå samfunns og naturfaga.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 96 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 98 NB
Alle 1945 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel.

Norsk1992 s. 110 NB

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Læreren må prøve å utnytte de muligheter til muntlig aktivitet som bys, f. eks. samtaler i forbindelse med det faglige arbeidet, tilknytninger til skriftlige arbeid, spesielle opplegg for diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv, , elevinteresser, aktuelle begivenheter i skolemiljøet og ellers.

Norsk1974 s. 21 NB

SKRIFTLIG

Ved siden av formell språklig dyktighet må evnen til å sette seg inn i et emne, og evnen til å ordne stoffet, tillegges vesentlig vekt.

Norsk1985 s. 113 NB
Alle 3658 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SKRIFTFORMING

Skriftkrav: Elevene, så frisk og ungdomstrinn, må arbeide med å videreutvikle en skrift som er regelmessig, ledig og lettlest og kunne, og som har et personlig preg.

Norsk1986 s. 122 NB
Alle 751 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«skal etter grunnkurset ha to standpunktkarakterar,»
Norsks. 26 NB
Alle 321 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være drama og kulturarv, drama og kommunikasjon, drama og holdningsskapende arbeid, drama og skapende arbeid og drama som en måte å lære på.

Norsks. 301 NB
Alle 338 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

Norsks. 48 NB

Kompetansemål › Vurdering › 10. årstrinn

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen for privatister Årstrinn Ordning

Norsk og Samfunnsfag10. årstrinnKompetansemål · 10. årstrinn Udir
Alle 1414 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger

Histories. 6 Udir

Kompetansemål › Underveisvurdering

Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling.

Samfunnsfag2021 s. 5 Udir

Om faget › Kjerneelementer › Identitet og livsmestring

Med utgangspunkt i egen livsverden skal elevene få en forståelse av hvem de er, og hvordan de kan mestre egne liv.

Samfunnsfags. 3 Udir
Alle 1190 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)