Ferdigheter og arbeidsmåter emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1911 | Middelskolen (1911) | Et saaledes gjennemgaat læsestykke, som elevene derpaa faar til hjemmeforberedelse, maa de kunne læse flytende og uttryksfuldt, og de maa ha tilegnet sig indholdet saa godt at de kan redegjøre for det enten i en sammenhængende fremstilling eller i svar paa lærerens spørsmaal, i begge tilfælde i et ordentlig sprog og i rigtig formede sætninger. | Norsk | s. 57 NB |
| Alle 121 sitater | ||||
| 1916 | Landsgymnaset (1916) | 2 I norsk: At elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender litteraturens historie i dens hovedtræk, samt paa en med hensyn til indholcl og form tilfredsstillende maate skriftlig kan behandle opgaver passende for deres alder … | Norsk | s. 3 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL. › 3. Skriftlege øvingar. Små stilar, fyrebudde som i 2. skuleåret, so både innhaldet og formi er vel gjenomarbeidt på fyrehand. | Norsk | s. 15 NB |
| Alle 177 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | I. Mål. › Innleiing. I dei to fyrste skuleåra bør ikkje læraren leggja noko større arbeid på å driva lesefarten opp, men meir på å få ein tydeleg artikulert uttale. Derimot frå tredje skuleåret bør læraren gradvis freista auka lesefarten. | Norsk | 1964 s. 52 NB |
II. Minstekrav. 1 › Innleiing. … Alt som borna sjølve kan retta, bør dei dg retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør … | Norsk | 1947 s. 57 NB | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. … eller framtid. Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar si side av eit loddbeint strek. 6. Skiljeteikn: Punktum og spørjeteikn. 5. skuleåret. 1. Taleøving: Øving av meir ukjende ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Ein spelar små dramatiserte forteljingar. Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt … | Norsk | 1964 s. 61 NB | ||
| Alle 3127 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing Til vanleg repeterer ein berre dei luter av pensum som vert rekna for å vera sers vanskelege. | Norsk | 1959 s. 30 NB |
| Alle 393 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | 111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger De skriftlige øvingene må ikke på noen linje eller på noe klassetrinn konsentrere seg bare om tradisjonell stilskrivning. | Norsk | s. 64 NB |
IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Personlære. I tilknytning til faglige lesestykker bør elevene få en oversikt over sjelslivets ytringsformer, en orientering om ungdomstidens problemer, og et begrep om god arbeidsmoral og samfunnsmoral. | Norsk | s. 73 NB | ||
| Alle 1124 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket God skriftlig framstilling preges av fantasi originalitet, ekthet og klarhet. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 104 NB |
MÅL Gjennom aktuelt lærestoff skal de unge aktiviseres til beste for seg selv og for samfunnet. | Samfunnsfag | s. 198 NB | ||
ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning Hastigheten er en side ved leseferdigheten hvor det er mulig å oppnå betydelige framskritt ved planmessig øving. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 101 NB | ||
| Alle 1014 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | HJELPEMIDDEL Særleg dei elevar som skal halde fram med 5-timars kurset, må lære seg å bruke ein systematisk oppbygd grammatikk. | Norsk | 1974 s. 222 NB |
ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse. … syte for at dei andre elevane får eit skikkeleg kunnskapsgrunnlag for 5-timarskurset. Konsekvensen av dette synest å vere at ein ikkje må gape over for mykje. Ein brukar ei godkjend lærebok i norrønt. Arbeidet vert konsentrert om eit tekstutval på 50-60 sider. Ved å arbeide intensivt med desse tekstane, skal elevane få oversyn over hovuddraga i norrøn formlære og nokon … | Norsk | 1974 s. 214 NB | ||
| Alle 590 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn … forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 7. klassetrinn | s. 100 NB |
LÆRESTOFF › 6. Sidemålet Det vil ofte vere naturleg å samordne norskundervisninga med emne frå samfunns og naturfaga. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 96 NB | ||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære : - substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 98 NB | ||
| Alle 1945 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 5. VURDERING › 5.2. Eksamen I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel. | Norsk | 1992 s. 110 NB |
2. MÅL › 3. EMNE PLAN Læreren må prøve å utnytte de muligheter til muntlig aktivitet som bys, f. eks. samtaler i forbindelse med det faglige arbeidet, tilknytninger til skriftlige arbeid, spesielle opplegg for diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv, , elevinteresser, aktuelle begivenheter i skolemiljøet og ellers. | Norsk | 1974 s. 21 NB | ||
SKRIFTLIG Ved siden av formell språklig dyktighet må evnen til å sette seg inn i et emne, og evnen til å ordne stoffet, tillegges vesentlig vekt. | Norsk | 1985 s. 113 NB | ||
| Alle 3658 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SKRIFTFORMING Skriftkrav: Elevene, så frisk og ungdomstrinn, må arbeide med å videreutvikle en skrift som er regelmessig, ledig og lettlest og kunne, og som har et personlig preg. | Norsk | 1986 s. 122 NB |
| Alle 751 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | «skal etter grunnkurset ha to standpunktkarakterar,» | Norsk | s. 26 NB |
| Alle 321 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter Fordypningsområder kan være drama og kulturarv, drama og kommunikasjon, drama og holdningsskapende arbeid, drama og skapende arbeid og drama som en måte å lære på. | Norsk | s. 301 NB |
| Alle 338 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder | Norsk | s. 48 NB |
Kompetansemål › Vurdering › 10. årstrinn Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen for privatister Årstrinn Ordning | Norsk og Samfunnsfag10. årstrinn | Kompetansemål · 10. årstrinn Udir | ||
| Alle 1414 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger | Historie | s. 6 Udir |
Kompetansemål › Underveisvurdering Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling. | Samfunnsfag | 2021 s. 5 Udir | ||
Om faget › Kjerneelementer › Identitet og livsmestring Med utgangspunkt i egen livsverden skal elevene få en forståelse av hvem de er, og hvordan de kan mestre egne liv. | Samfunnsfag | s. 3 Udir | ||
| Alle 1190 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 273 sitater
- M87 – samiske planer 130 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 39 sitater
- R94 – språklige minoriteter 68 sitater
- R94 – samiske planer 212 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 148 sitater
- L97 – språklige minoriteter 74 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 306 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 337 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 110 sitater
- LK06 – samiske planer 620 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 161 sitater
- LK20 – samiske planer 484 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 223 sitater
- LK20 – voksne 136 sitater
- R76 – samiske planer 137 sitater
Beslektet
Hendelser og emner
- Annet
- Kilder og studieteknikk
- Lesing
- Muntlig
- Plan og læremidler
- Skriving
- Tenkning, samarbeid og holdninger
- Undervisning og arbeidsformer