Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Som Leder af de skriftlige Øvelser i Modersmaalet vil Norsklæreren fortrinsvis lade Disciplene behandle Emner, vedrørende almindelige Livsinteresser, som populær-ethiske Spørgsmaal, eller hentede fra Skolens Kundskabsfag; i sidste Tilfælde ville ogsaa Faglærerne kunne træde støttende til ved at prøve Disciplenes Tilegnelse af Stoffet ved skriftlige Øvelser.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Dette gjælder ogsaa den utstrækning hvori de skriftlige øvelser maa drives hvis man skal naa det maal loven opstiller.

å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… — brende, stygg—stygt, mogen—mogne B: brenne —brente, stygg —stygt, moden —modne). Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og …

II. Minstekrav. › Innleiing.

Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger

Når det høver, bør læreren forsøke å la emner elevene har lest om eller hørt om i skolekringkastinga, eller spørsmål de er opptatt av, bli gjenstand for diskusjon i klassen.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Emner elevene har arbeidet med, eller aktuelle spørsmål de er opptatt av, kan bli gjenstand for diskusjon eller samtale.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

79 Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det viktigste ved litteraturundervisningen må likevel være å la elevene få velge stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

LÆRESTOFF

Her bør han ta hensyn til mulighetene for koordinering av lærestoffet i samfunnsfagene med andre fag.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

ARBEIDSMÅTAR

Ein bør t.d. spørje: Korleis skal vi få vite noko om dette emnet? Kan vi spørje nokon? Kan vi lese om det?

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim.

OG I OG PÅ HAVET

I første rekkje gjeld dette norskfaget, men også emne i kristendomskunnskap, forming, musikk og kroppsøving.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Dermed kan elevane i ein viss grad sjølv finne sin plass og sitt arbeidsområde.

2. MÅL

- utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Elles kan ein differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp, eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Elevene bør få erfaring i bruk av historiske kilder.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Bruke bibliotek og andre informasjonssenter, få opplysningar gjennom edb.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

Det må blant annet legges vekt på å lære elevene å bruke kart, historiske kilder og teoretiske modeller.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

Underveisvurdering skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I samfunnsfag skal elevene reflektere over og drøfte dilemmaer og spenningsforhold knyttet til de ulike dimensjonene ved bærekraftig utvikling og se at handlinger på både individ- og samfunnsnivå har betydning.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse når de undersøker og presenterer samfunnsfaglige spørsmål, reflekterer over mulige svar på spørsmål om fortid, nåtid og framtid og vurderer hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon.