Ferdigheter og arbeidsmåter emne

… pronomeners og verbers bøining ; at man i almindelighet bruker omskrivning med præposition istedenfor genitiv, 0.1. Skriftlige øvelser. Friere fortællinger, skildringer, opgaver med emner fra de andre fag, oversættelser fra tysk og engelsk, gjengivelse av indholdet av et læsestykke, o. s. v. Leilighetsvis ogsaa diktat og gjenfortælling. Almindelige stiler gives regelmæssig hver 14de dag. Undervisningsplan for middelskolen, m. v. 5

Den stille lesning kan anvendes på alle middelskolens trin.

I. Mål.

… snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått av dem de snakker til, 2. å svare greitt og klart på spørsmål, 3. å forklare enkle problemer eller situasjoner, 4. å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig …

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Dramatisering. Frå fyrste til siste skuleåret skal ein nytta ut leikemomentet. Borna skal t. d. få lov til å leika seg gjennom innhaldet i eit lesebokstykke som høver for det.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse). r

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen som lesebok og som handbok.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Kvar elev skal ved examen artium skriva ein hovudstil og ein tilleggsstil.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

92 — i måned) eller gi skildringer av kjente menn og kvinner, f. eks. diktere, malere, komponister, vitenskapsmenn, oppdagere. Klasseavis. Spesialnummer av klasseavis. Korrespondanse med andre klasser, skoler, skip. Skriftlige øvinger i sidemålet. En fortsetter med skriftlige øvinger i sidemålet for å øve inn rettskrivning, formverk og ordtilfang. — En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar …

LÆREMIDLER

… forskjellige farger, fargestifter med god fargestyrke, kullstifter, tykke, bløte blyanter, helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f. eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radervann. Penner med …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Lesehastighet er i seg selv ikke noe kriterium på stor leseferdighet.

B. Litterære hovedpunkter.

… å arbeide bevisst cg planmessig nted arbeidsteknikk, men dette arbeidet må ikke bli en egen virksomhet på siden av de andre aktivitetene i faget. Leseteknikker (oversikts-, n*r- og skurr.lesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek A. Språklige hovedpunkter I Muntlig bruk av språket Emneliste for 2. årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1, år, så langt det er naturlig og ønskelig …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster de arbeider «ed.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- fullføre ei forteljing

ARBEIDSMÅTER

I tilvenningstiden kan det være til hjelp å holde en liten gjenstand i den hånden som er ledig under skrivningen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Ein del av stoffet må hentast frå elevane sitt lokalmiljø og frå samisk kultur i Noreg, Sverige og Finland.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

I praktiske fag har arbeidsoppgåvene ofte variert etter lokale forhold.

I. Munnleg bruk av språket

… osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

Mål

Elevane lærer etter kvart å sjå på sitt eige arbeid ut frå formålet med det og den heilskapen det skal gå inn i.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

- bruke kjelder til å skaffe seg opplysningar om ein nolevande forfattar og skrive ein biografisk tekst SIDE 121 NORSK

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bok mål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om hvordan man kan lære nye ord og setninger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de reflekterer over seg selv og andre som en del av ulike fellesskap og hvordan de kan være med på å påvirke samfunnet.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Videre innebærer det å finne informasjon og bevisst velge og velge bort ulike kilder, å kjenne igjen argumentasjon og å skille mellom meninger, fakta og påstander.