Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Haand i Haand med Læsningen maa der gaa en Gjennemgaaelse, hvorved der sørges for, at Stykkets Grundtanke kommer frem.

III. Det mundtlige foredrag.

Saadanne bør da helst være en frivillig sak, likesom de jo heller ikke ellers bør faa en saa bred plads at de optar tiden til fortrængsel for de andre sider av undervisningen.

1 2den klasse fortsætter man med at skrive lette stiler, friere fortællinger, beskrivelser og skildringer, først efter lærerens veiledning, efterhaanden ogsaa uten denne, som selvstændig hjemmearbeide.

rettledning.

c. Straks barna kommer på skolen, begynner taleøvingene.

Rettledning heri må gis både under elevenes tale og under deres lesning, idet disse påvirker hinannen gjensidig.

111. Rettleiing.

Det er mykje om å gjera i sogeopplæringa å setja elevane i stand til å skaffa seg historiske opplysningar og kunnskapar som interesserer dei, eller som dei har bruk for.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Attåt denne omsetjinga kan det krevjast ei stutt utgreiing om eit språkleg, litterært eller historisk emne som har samanheng med den oppgjevne teksta.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av foredrag og diskusjoner i klassen, av radioprogram og avisartikler eller av lange faglige stykker i leseboka eller frilesningsheftene.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem krav: i.

Lesning.

Om lag 11 I 3 av all lesning på morsmålet skal være på sidemålet, og det skal leses 10 sider dansk og 10 sider svensk på originalspråkene.

ARBEIDSMÅTER

Dersom en koordinering av lærestoffet i orienteringsfagene vinner fram, er det naturlig at stoff fra kristendomskunnskap også med varsomhet trekkes inn i denne helhet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i skjønnlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.

ARBEIDSMÅTER

… må etter errjieplanen onfatte mange ulike typer opppaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til sterre, saåwensatte oppgaver* Det skriftlige arbeidet bør legges opp slik at det blir en klar progresjon i årskurset og en stigende vanskegrad fra årskurs til årskurs.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… rskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage …

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Forutan utval av god litteratur bør ein dra inn dagspresse, vekepresse og reklame, og det språket barn og ungdom møter i bøker, blad, songtekstar, filmar, radio og fjernsyn, slik at dei lærer å vurdere ymse slag bruk av morsmålet.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Særleg nødvendig for den første leseundervisninga er sansetrening, trening av retningsfunksjonen venstre /høgre, koordinering auge/hand, utvikling av motorisk dugleik og rytmesans.

LÆRESTOFF

I norsktimene skal elevene utdype sitt kjennskap til morsmålet og utvikle sin ferdighet i det, samtidig som de skal få oppleve gleden ved å møte god litteratur.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

De skriftlige øvingsformene må så langt råd er, være knyttet til stoff og situasjoner som er aktuelle for elevene.

C. Arbeidsteknikk .

Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i litteraturlesningen erstattes med dette opplegget.

EVALUERING

Det bør skapes en rimelig variasjon i oppgavetypene i samsvar med den skrivetrening elevene har fått i kurset.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

Sammen vurderer elevene og læreren prosess og produkt ut fra visse kriterier.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål

– å hjelpe elevene til å utvikle kunnskaper om og forståelse for andre menneskers og gruppers levevis og tradisjoner

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Ved å gjere elevane nyfikne og stimulere til undring og skapande arbeid vil faget kunne setje dei betre i stand til å forstå seg sjølve, meistre si eiga verd og motivere til ny innsikt og livslang læring.

UTDANNINGSPROGRAM

Historiefaget skal bidra til å øke forståelsen for at alle samfunn representerer verdier og holdninger som er resultater av historiske prosessen Det skal fremme toleranse, gjensidig respekt og forståelse for menneskerettighetene.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget › Utforskaren

- finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i geografi innebærer å kunne bruke digitale ressurser til å finne, behandle og navigere i digitale kilder, utøve digital kildekritikk og velge ut informasjon i digitale kilder, inkludert digitale kart.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i samfunnsøkonomi innebærer å finne og kritisk vurdere

Å kunne lese i samfunnsøkonomi innebærer å finne og kritisk vurdere eksplisitt og implisitt informasjon i tekster om økonomiske sammenhenger og problemstillinger.