Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Maalet er, at eleverne med færdighed skal kunne læse og forstaa landsmaalet og have kjendskab til den derpaa skrevne litteratur.

rettledning.

d e f titt og ofte la dem fortelle innholdet av leksen, før de tar bøkene frem.

rettledning.

… skoleårene, og med vanskelige eller viktige stykker i de høiere klas- sene; 1. Forberedelse: Læreren gir de forhåndsoplysninger som barna trenger for å forstå stykket.

… sammenheng. Stilene må være lette og bli godt forberedt. Av og til skriver barna små brev. — Avskrift på skolen og til heimearbeid, og diktater. …

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Pusteteknikken kan ein øya opp 1) gjennom pusteøvingar, 2) med å lesa ordrekkjer på ein pust, 3) med å setja pustestrek i teksta.

II. Minstekrav.

Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 3 skal ein prøva elevane i det dei har arbeidt med i siste året, Ein gjev 1 1 bolk III …

IV. Gamalnorsk. › 1. klasse.

I hovudmålet skriv denne klassen 8—10 stilar av forteljande, skildrande eller lett resonnerande slag, og av desse om lag halvparten på skolen, 3—4 timar kvar …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Enkeltelever eller grupper gir referat av ungdomsmøter, ungdomsprogram i radio, idrettskonkurranser, viktige hendinger i byens (bygdas) eller landets liv.

IV. Plan 1.

… Den klassiske litteraturen og diktningen ellers kan få stor eller liten plass alt etter som elevenes interesser og evner tilsier det; det er satt opp …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

— Det må nødvendigvis settes større krav til grammatikk-kunnskapene etter Plan 3 enn etter de to øvrige planene.

ARBEIDSMÅTER

Med utgangspunkt i heimstadlæren vil det således være mange muligheter for å føre ulike aktivitetsformer sammen til et hele.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

At de derved får høve til å dele sitt umiddelbare inntrykk med andre, kan bety mye for det videre arbeid med stoffet.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

… opplevelser ved studium av tekster, bilder eller direkte iakttakelser. Dette kan skje på alle klassetrinn. Under samtalen kan læreren merke seg elevinteresser, ordforråd, stemmebruk, artikulasjonsevne …

B. Litterære hovedpunkter.

… b: Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske BIBLIOTEKET Resonnerende fremstillinger: a: Resonnerende oppgaver, gjerne med vurdering, Argumentasjon og/eller éokunten te rende oppgaver Debattinnlegg Tolkinger og presiseringer …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og …

LÆREMIDLER

Til gruppen «trykte læremidler» hører lærebøker og annen faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, ukeblader, tidsskrifter og informasjonstrykksaker (brosjyrer o.l.).

ARBEIDSMÅTAR

Råd om omlegging må i kvart tilfelle ta omsyn til klassesteget, skrivedugleiken og innstillinga hos eleven.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane må t.d. kunne skrive eit avisinnlegg eller ei friare utgreiing om eit yrkesfagleg eller allment emne.

4. ARBEIDSMÅTER

Elevene i ettårige grunnkurs vil stå på ulikt faglig nivå, men enhver elev må hjelpes til så gode vilkår som mulig for å utvikle seg …

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Ein må leggje vekt på det som gjer framføringa uttrykksfull.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE

De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysninger, tolke dem og finne passende …

Kapittel 3: Vurdering

Prestasjonane i hovudmålet skal telje om lag to tredelar og i sidemålet om lag ein tredel av den samla karakteren i norsk skriftleg.

Kapittel 1: Generell informasjon

Dei fekk opplæring i litterære emne, og frå 1906 av måtte dei skrive to stilar til examen artium, éin på hovudmålet og éin på sidemålet.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… tekstar ha kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne bruke denne kunnskapen i si eiga skriving kjenne …

Kompetansemål

- samtale om toleranse og om korleis møte mellom ulike kulturar kan vere både gjevande og konfliktfylte

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og vurdere egen framgang i arbeidet med å lære finsk eller kvensk

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere kritisk

Utviklingen av leseferdigheter i faget går fra å bruke få og tilrettelagte kilder til selv å finne og sammenligne informasjon i et større mangfold av …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i historie og filosofi 1 basert på kompetansen eleven har vist ved å formidle innsikt i ulike emner, sammenhenger og problemstillinger …

Læreplan i samfunnskunnskap fellesfag vg1/vg2

Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 15.11.2019. Eksamensordning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 29.06.2020.