Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Maalet er, at eleverne med færdighed skal kunne læse og forstaa landsmaalet og have kjendskab til den derpaa skrevne litteratur.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Man bør i gymnasiet kunne stille større fordringer til elevenes læsning end i middelskolen.

rettledning.

Fremgangsmåten i de første skoleårene, og med vanskelige eller viktige stykker i de høiere klas- sene; 1. Forberedelse: Læreren gir de forhåndsoplysninger som barna trenger for å forstå stykket.

Det almindelige bokmål og landsmålet. (Se ellers under 3. skoleåret). 3. Skriftlige øving er. Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng. Stilene må være lette og bli godt forberedt. Av og til skriver barna små brev. — Avskrift på skolen og til heimearbeid, og diktater. Rettskrivningsøvingene må være lagt efter en fast plan.

II. Minstekrav.

Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 3 skal ein prøva elevane i det dei har arbeidt med i siste året, Ein gjev 1 1 bolk III og IV er det gjevi noko rettleiing om korleis ein skal gå igjennom stoffet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ikkje orda i stavingar med strek imellom i bøkene sine. Ein skal og venja dei til å ikkje dela ord når ein tek til med ny line. 1 5, Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om. 6. Førebuande grammatikkopplæring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna …

IV. Gamalnorsk. › 1. klasse.

I hovudmålet skriv denne klassen 8—10 stilar av forteljande, skildrande eller lett resonnerande slag, og av desse om lag halvparten på skolen, 3—4 timar kvar gong.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Det må gis rommelig tid til muntlige øvinger. Det kan være samtale om en lest tekst, framføring av elevenes egne fortellinger og foredrag, og diskusjoner.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Elevene vennes til å fortelle for klassen om ting de har vært med på, sett, hørt, lest eller lagd.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Etter hvert tar klassen fatt på å skrive stiler under lærerens rettleiing.

ARBEIDSMÅTER

Med utgangspunkt i heimstadlæren vil det således være mange muligheter for å føre ulike aktivitetsformer sammen til et hele.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

At de derved får høve til å dele sitt umiddelbare inntrykk med andre, kan bety mye for det videre arbeid med stoffet.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

… eller til aktuelle hendinger som de er opptatt av. En kan også få i gang samtale om felles opplevelser ved studium av tekster, bilder eller direkte iakttakelser. Dette kan skje på alle klassetrinn. Under samtalen kan læreren merke seg elevinteresser, ordforråd, stemmebruk, artikulasjonsevne og eventuelle talefeil. Elevene bør etter hvert få trening i å opptre for grupper eller for hele …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårleg uttale, bør få spesielle treningstimar i tillegg til vanleg undervisning.

ARBEIDSMÅTAR

Råd om omlegging må i kvart tilfelle ta omsyn til klassesteget, skrivedugleiken og innstillinga hos eleven.

VURDERING

Ifølge målet for undervisningen i orienteringsfaget er det elevens utvikling og elevens evne til allmenn livsorientering som skal vurderes.

ARBEIDSMÅTER

De forskjellige gruppene eller klassene arbeider altså etter samme fagplan, mot samme mål og mot felles evaluering, men med et undervisningsstoff som helt eller delvis er tilrettelagt for ulike faglige nivå.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Framføre tekster for klassen og for andre, for et større publikum.

Kapittel 1: Generell informasjon

Dei fekk opplæring i litterære emne, og frå 1906 av måtte dei skrive to stilar til examen artium, éin på hovudmålet og éin på sidemålet.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… slag tekstar ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og sakprosa og kunne skrive ulike slag tekstar ha kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne bruke denne kunnskapen i si eiga skriving kjenne ulike variantar av talemålet i sitt eige miljø ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap …

Kapittel 3: Vurdering

Karakteren i norsk skriftleg byggjer på det elevane presterer i norsk hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og vurdere egen framgang i arbeidet med å lære finsk eller kvensk

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy

Kjerneelementer

Det innebærer å forklare og bruke teori og grafiske modeller, og knytte analysen til den økonomiske virkeligheten.