Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Læreren bliver da nødt til, saavidt det. lader sig gjøre, at samle slige feil under ett og behandle dem for den hele klasse; men han vil kunne sikre sig, at hans bemerkninger naar frem til den enkelte ved at kræve, at han omarbeider mangelfulde partier.

I. Mål.

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og som samsvarar med framgangssteget til borna, og gjeva dei øving i; 1) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyra og skjøna dei, 2) å svara greitt og …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

55 Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem krav: i. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal til slutt legge sitt arbeidsresultat fram for klassen i et kort foredrag eller en yrkesstil.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

På begynnertrinnet må en øve mye på å bruke stemmen rett.

ARBEIDSMÅTER › 10. Skrift til ulike formål

1 1 . Lese andres skrift

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Retting av skriftlige arbeider må tilpasses elevenes alder og nivå.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene bør øves opp til knytning til foredrag og ger. Dette vil komme til ut på ekskursjoner eller utenfra. å stille spørsmål i tilandre muntlige orienterinnytte når de seinere skal blir orientert av eksperter Gruppearbeid bør etter hvert bli en viktig arbeidsmåte.

LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sammenhengende skrift

6. Sammenhengende skrift

ARBEIDSMÅTAR

Sidan bør den personlege skrifta til læraren på skolen vere bunden av dei normene som gjeld for elevane.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakl situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonner ande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar

I den munnlege opplæringa kan ein bruke desse arbeidsformene: 3.2.1.0. Førebudd og ikkje førebudd høgtlesing

C. STUDIETEKNIKK

Som for det 2. årssteget.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane og/eller læraren kan forme ut skriveoppgåvene innanfor oppgjevne rammer eller tema.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen må gi dem øvelse i å arbeide på egen hånd, i grupper og med prosjektarbeid.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Her kan elevane gje skriftlege vurderingar av det dei har sett, høyrt eller lese.

Kapittel 3: Vurdering

… i opplæringens mål. Vurderingen av elevene skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanen. 3.3 Hvordan skal vurderingen skje? Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering: Vurdering underveis. Avsluttende vurdering. Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere elever og lærere i arbeidet med å nå opplæringsmålene. Slik vurdering kan være formell eller uformell. Et nyttig …

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Det innebærer å søke etter, vurdere og bruke informasjon kritisk og etterrettelig.