Ferdigheter og arbeidsmåter emne

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet fra, dersom boka passer for alderstrinet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den historiske leseboka skal ein berrse bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Munnleg forteljing: Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevt eller høyrt om. Dei andre borna rettar eller fyller ut.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Arne, En Fallitt, Fiskerjenten, En Hanske, Ibsen: Peer Gynt, En Folkefiende, Et Dukkehjem, Lic: Gå På, Familien på Gilje, Livsslaven. Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid.

Et nytt innslag kan også være at gruppen legger fram resultatene av sitt arbeid i en rundebordskonferanse med den øvrige klassen som publikum.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skal i tillegg til de skriftlige arbeider som er nevnt, samle stoff til individuell arbeidsbok om et bestemt yrke.

ARBEIDSMÅTER

Til noen formål vil enkelte elever ha utbytte av å lære teknisk skrift.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Dersom elevene allerede i de første skoleårene får oppleve at det er morsomt å fortelle fra sin opplevelsesverden også i skriftlig form, vil de sannsynligvis få en langt mer positiv holdning til den seinere formelle siden ved opplæringen.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesni § en - ' Studielesning— informasjonslesning vil si aktiv læring gjennom lesning.

ARBEIDSMÅTAR

Men alle andre lærarar som har fag der det skal skrivast, må gjere sitt til å fremme skriftkvaliteten.

OG I OG PÅ HAVET

Her er det viktig å drøfte våre dagars problem med passbåtar, sjøvegsreglar og sjø- og badevett elles.

ARBEIDSMÅTAR

… som slurv, men observerast og om nødvendig drøftast med dei føresette, skolelege og psykolog. Skrivestilling Eleven bør sitje rett framfor bordkanten og langt nok tilbake på stolen. Begge skuldrene skal vere i normalstilling. Handa og ein del av underarmen skal kvile ledug på bordplata med veslefingersida ned. Dei fleste held blyanten eller penneskaftet mellom ytste leddet på langfingeren og tommelfingeren …

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

190 Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersonlig språkbruk; subjektiv/objektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil Øving i språk- og stilanalyse Prinsipper i oppbygging av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spenningskurve/høydepunkt Praktisk skriveøving i tilknytning til de ulike emnene

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING

I skoleåret vil det være mange anledninger til å vurdere elevenes prestasjoner, enten dette skjer under fellesarbeid i klassen, i grupper eller individuelt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å kunne gjere greie for saksforhold og samanhengar, som t.d. å føre fram eit resonnement og kunne gi oversyn

Mål

På alle klassesteg må ein dra norskaktivitetane naturleg inn i tverrfaglege prosjekt som klassen eller skolen arbeider med.

Mål

Det er på dette konkretiseringsnivået ein mest naturleg kan velje bort og velje til fagemne og fagstoff.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

… søknader, formelle brev, blanketter, annonser, meldinger o.l. Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er. Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger. Ofte kan det knyttes til andre fag. Elevtekster er også nyttig arbeidsstoff i språklæren, der elevene skal klargjøre og vurdere form og virkemidler i språket.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Samtale og fortelle: Skolen må legge til rette sosiale situasjoner som naturlig fremmer bruk av samtale og fortelling.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d. om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket i hovudmålet i ulike samanhengar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… i faget, både sjølvstendig og i samarbeid med andre og kunne overføre denne kunnskapen også til arbeidet med andre fag Hovudmoment Elevane skal kunne planleggje og gjennomføre eit større arbeid, individuelt og i samarbeid med andre kunne nytte vitskapleg arbeidsmåte i faget, syne dømmekraft, kreativitet og kritisk sans kunne planleggje og evaluere eiga læring i faget i samarbeid med lærar

GENERELL DEL › Innledning

… konkrete oppgåver — og å by romslige vekstvilkår for karakter og følelsesliv; — å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjonar for å bevare egenart og særdrag - og åpent møte andre kulturer for å kunne gledes av mangfoldet i menneskelige ytringsformer og å lære av kontraster; — ågi kunnskap om menneskenes konfliktfylte historie og om fortidens landevinninger — …

TUNGHØRTE

Kommunikative ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn.

LÆREPLAN I MAT OG HELSE

I eit fleirkulturelt samfunn er det viktig med medvit om norsk matkultur og det særeigne for samisk mattradisjon, og ha kunnskap om og respekt for mattradisjonar i andre kulturar.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og fortelle muntlig og skriftlig