Læreplanatlas

Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 92 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1877Undervisningsplan for Kristiania stift (1877) Norsks. 10 NB
Samfunnsfags. 7 NB
Alle 36 sitater
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Klasse I. Læsning med gjengivelse af indholdet og samtale om det læste; fremsigelse af digte.

Norsks. 45 NB
Alle 96 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39) Norsk1964 s. 49 NB
Norsk1940 s. 64 NB
Norsk1957 s. 57 NB
Alle 3123 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 Norsks. 82 NB

I. Mål. › Generelle merknader.

I arbeidsboka kan elevene først og fremst notere ned viktige data, tegne inn grafiske framstillinger, karter, tidtavler og illustrasjoner av ulike slag.

Historiei planen: Samfunnsfags. 161 NB
Historiei planen: Samfunnsfags. 157 NB
Alle 1384 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«f. eks. samtaler i forbindelse med det faglige arbeidet, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv.,»
Norskca. s. 18 NB
Alle 590 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«Andre modellar i denne gruppa: trafikkskilt, «minibilar» og «minihus» til trafikkundervisning, dokker til dramatisering (dokketeater).»
Historie og Samfunnsfag1980 s. 213 NB
Alle 1946 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«Dette kan gjerast ved at elevane går ut og utfører undersøkingar, observasjonar, intervju o.l.»
Samfunnsfag1992 s. 149 NB

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Elevene skal lære å lese historiske framstillinger spørrende og kritisk.

Samfunnsfag1992 s. 411 NB
«Edb er eit viktig hjelpemiddel innan samfunnsvitskapane. Det er derfor naturleg at elevane får kjennskap til korleis edb kan brukast, bl.a. ved innhenting og gjennomarbeiding»
Samfunnsfag1991 s. 149 NB
Alle 3661 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving - reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i …

Norsk1986 s. 121 NB
Alle 754 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 Samfunnsfag1991 s. 236 NB
Alle 392 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid og gruppearbeid kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, …

Norsks. 15 NB
Alle 323 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 7. klasse › Lytte og tale

… å ta ordet i ei større forsamling og slik oppdage at dei meistrar denne utfordringa. Summere opp ein diskusjon i klassen. Presentere temaarbeid eller prosjektarbeid

Norsks. 123 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

- utfalde seg gjennom allsidig leik, delta i rolleleik og bruke språket aktivt i ulike former for spel

Norsks. 117 NB
Alle 342 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06
«Historiefaget kan ha stor betydning for hvordan individet forstår og oppfatter seg selv og samfunnet, og for hvordan den enkelte skaper sin identitet og tilhørighet»
Histories. 159 NB
Samfunnsfags. 124 NB
Alle 1415 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler utholdenhet i større arbeider, enten det gjelder lesing av lengre tekster eller utforskende arbeid med faglige …

Norsks. 15 Udir
Histories. 5 Udir
Samfunnsfags. 4 Udir
Alle 1192 sitater
77 planer i opptellingen
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (16)