Ferdigheter og arbeidsmåter emne

… anden retning; eleverne vil igjennem dem lære i et kjendt stof at fæste sig ved det vigtigste, det, som giver det hele sammenhæng, og de …

Historie.

… er tilegnet, maa stadig kontrolleres ved eksamination og samtale, hvorunder samtidig stoffet nærmere behandles og uddybes.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… helst gummiert papir (så ein lett kan lima det inn i arbeidsbøkene). Leikarplassen: Ute tek ein ymse ordningsøvingar. Ball-leikar. Himmelretningar, vinstre, høgre Leik o g …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Det er like viktig at elevene får øving i f. eks. å skrive debattinnlegg i klasse- eller skole-

I. Mål. › Generelle merknader.

… ekskursjoner i tilknytning til de emner klassen arbeider med. Ekskursjonene må grundig planlegges på forhånd, for at elevene skal få det størst mulige utbytte. Hver …

VI. Plan for 6. skoleår › Samfunnskunnskap (1 t.).

1. Masse-media (press?, bibliotek-kunnskap, filmkunnskap, radio, fjernsyn) med gjennomgåing av eksempler på overskrifts-redigering, ordvalg, plasering osv.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Ved løsning av oppgaver, bl.a. i matematikk, er det naturlig at elevene lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeså ved øving i kritisk lesning.

LÆREMIDLER

Andre modeller i denne gruppe: trafikkskilt, «minibiler», — hus for trafikkundervisning, dokker for dramatisering (dokketeater).

5. VURDERING

Oppgåvene bør i størst mulig grad være basert på utlevert materiale (f.eks kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, leksika, lærebøker) sammen med spørsmål som skal lede …

Del 3 a › 2. MÅL

… mot nattarbeid for kvinner — En innføring i historieteori — historisk metodelære med trening i analyse av idéhistoriske kilder Arbeidsmessig skal fordypningsemnene utgjøre en tredjedel …

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… ordtilfang, ordval, ordvariasjon, ordlaging, ordklassar, ordbøying (substantiv, verb). Stadnamn, personnamn. Rettskriving av ord, ordliste. Setning og teiknsetjing. Flytting av ledd i setninga. Tekst og tekstelement: …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Arbeidsmåter

I tverrfaglig arbeid og prosjektarbeid er det ofte stofftilfang fra orienteringsfaget.

INNLEIING

Opplæringa må sleppe elevane til som aktivt utforskande i si eiga læring og på den måten stimulere dei til å bli meir forvitne, få større …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Dei skal kunne greie ut om og vurdere samanhengar, likskapar og ulikskapar i samfunnsutviklinga i ulike land og verdsdelar.

INNLEIING

Det skal hjelpe til å gi elevane overblikk og perspektiv, og øve dei til å bli kritiske og medvitne mediebrukarar.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen …