Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Undervisningen i Fædrelandets Historie knyttes til Læsebogens Fortællinger, og Lærerens mundtlige Frem-

… levende Indtryk af Sammenhængen mellem Personerne, Begivenhederne og Tidens Tænke- og Levesæt, ligesom de maa opøves i at give efter de forskjellige Alderstrin afpassede Karakteristiker

… at han dels ved selve oplæsningen, dels ved friere gjengivelse af det oplæste eller under nærmere gjennemgaaelse deraf skal vise, at han har fuld forstaaelse …

… norsk, landsmaalet og det almindelige bogmaal skrevne litteratur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskab til vort sprogs historiske udvikling og kjender litteraturens historie i dens …

III. Rettleiing.

I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen …

Pensum.

Boka skal gje eit grunnrit av norsk styreskipnad, styringsverk og samfunnsbygnad, noko om privatretten, ei rettleiing i bruk av statistisk materiale og ei innføring i …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Læreren gir den nødvendige instruksjon i stillelesning og i arbeidet med hjemmelekser som krever lesning og læring, videre instruerer han i gruppearbeid og diskusjon, og …

I. Mål. › Generelle merknader.

Elevene skal bruke leksika, oppslagsbøker, historiske og geografiske lesebøker og annen faglitteratur i sammenheng med de individuelle arbeidene og gruppearbeidene.

LÆRESTOFF

Her er det skolens oppgave å legge forholdene til rette for en fordomsfri, positiv og engasjert holdning hos de unge, Når det gjelder andre trosretninger …

KULTURGEOGRAFI

Det er naturlig å ta utgangspunkt i det nære og kjente under de tre første punktene, men under fiskerier må en også trekke inn globale …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Det vil ofte vere naturleg å knyte oppgåvene til det stoffet ein arbeider med under punkt 3.2.0., lesing.

MÅL

en kritisk og vurderende holdning til samfunnsspørsmål og samtidig respekt for andre samfunns og kulturers særpreg i fortid og samtid, samfølelse med andre mennesker uten …

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emne: Litteraturhistorisk hovudmønster tid og tendensar, mest mogleg knytt til den allmenne historieundervisninga.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene leser selv tilpassede sidemålstekster fra 3.-4. klasse.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

Elevene skal lære å finne fram på kart og få en bredere orientering om folk og levevis i ulike deler av verden.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse

… seg litterært stoff og fagstoff gjennom dramatisering og anna scenisk framføring, presentere prosjektarbeid og bli medvitne om kva framføringa har å seie for oppleving og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

Høyre eller lese tekstane til kvarandre, seie kva dei likar og spørje om det dei ikkje forstår.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

De kan innhente, bearbeide, systematisere og lagre informasjon og styrke sin symbolbehandlende kompetanse.

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• planlegge, gjennomføre og presentere en undersøkelse av hvordan barn og unge bruker språk i eget nærmiljø og hvordan språk brukes ulikt av ulike aldersgrupper

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast Arbeids- …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på vg1 studieforberedende utdanningsprogram når de uttrykker seg kreativt, og når de utforsker faglige emner med kritisk bruk …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å bearbeide egne muntlige og skriftlige tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst i samfunnsfag gjennom at elevene får utforske, samtale og undre seg.