Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Undervisningen i Fædrelandets Historie knyttes til Læsebogens Fortællinger, og Lærerens mundtlige Frem-

… at han dels ved selve oplæsningen, dels ved friere gjengivelse af det oplæste eller under nærmere gjennemgaaelse deraf skal vise, at han har fuld forstaaelse …

… norsk, landsmaalet og det almindelige bogmaal skrevne litteratur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskab til vort sprogs historiske udvikling og kjender litteraturens historie i dens …

III. Rettleiing.

I norsk kan elevane skriva stilar og andre arbeid med emne frå soga, og i teiknetimane kan borna teikna ting som har interesse for sogeopplæringa.

I. Mål. › n. Minstekrav.

Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn.

Pensum.

Boka skal gje eit grunnrit av norsk styreskipnad, styringsverk og samfunnsbygnad, noko om privatretten, ei rettleiing i bruk av statistisk materiale og ei innføring i …

Arbeidsplan.

Ei oppgåveform som er verd å prøve, er denne: Ulike biografiske framstellingar om same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska …

11. Generelle merknader. › 1. Forholdet til folkeskolens norskundervisning

Det vil derfor ikke by på store vansker å sette de to planene sammen til en organisk oppbygd plan fra i. til 9. skoleår.

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

… klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgaver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Det vil ofte vere naturleg å knyte oppgåvene til det stoffet ein arbeider med under punkt 3.2.0., lesing.

MÅL

en kritisk og vurderende holdning til samfunnsspørsmål og samtidig respekt for andre samfunns og kulturers særpreg i fortid og samtid, samfølelse med andre mennesker uten …

ARBEIDSMÅTER

Stoffmengden i samfunnsfag er imidlertid altfor stor til at man kan basere all undervisning på selvstendig arbeid og inngående drøftinger.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emne: Litteraturhistorisk hovudmønster tid og tendensar, mest mogleg knytt til den allmenne historieundervisninga.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene leser selv tilpassede sidemålstekster fra 3.-4. klasse.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

Elevene skal lære å finne fram på kart og få en bredere orientering om folk og levevis i ulike deler av verden.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

Høyre eller lese tekstane til kvarandre, seie kva dei likar og spørje om det dei ikkje forstår.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

De kan innhente, bearbeide, systematisere og lagre informasjon og styrke sin symbolbehandlende kompetanse.

INNLEIING

Elevane må også få høve til å lære å argumentere, øve seg i kritisk analyse, sjølvstendig arbeid og erfare korleis dei organiserer eit arbeid saman …

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast Arbeids- …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst i samfunnsfag gjennom at elevene får utforske, samtale og undre seg.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i samfunnsfag gjennom nysgjerrighet …

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Utviklingen av muntlige ferdigheter i norsk går fra tidlig samhandling i lek og faglige aktiviteter til å bruke det muntlige språket stadig mer presist og …