Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord og ordforbindelser og forat illustrere, hvorledes den samme tanke …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Men en klarere forstaaelse og en større glæde vil de unge dog kunne vinde ved at faa nogen indsigt i den kunstneriske orden som hersker …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

Arbeidsplan.

Elevane bør få rettleiing i å arbeide ut seroppgåvene på skolen, både når dei byggjer på tilfang som er henta utanfrå og når dei held …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En veksler mellom frie fantasistiler, skildringer og enkle resonnerende stiler, og prøver å finne oppgaver som kan engasjere den enkelte elev.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ferieturer, klasseturer, speiderleirer o. a. kan gi emne til mange individuelle eller kollektive oppgåver.

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

3. Sidemål, kombinert språkprøve, der diktat, omsetting, referat av framlagt tekst og svar på tilknyttede spørsmål, svar på framlagte brev, teksting av bilder, fortelling av …

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

… orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle …

VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ein skriv orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporten som elevene legger fram til gi dem skrivetrening, ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Dette innebærer at en ikke overbetoner kunnskapskravet på bekostning av den kritisk vurderende holdning til stoffet og evnen til å ta seg fram i materialet …

5. VURDERING

Samtalar i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

Elevene lærer språk og lærer om språk ved å ta del i varierte språkaktiviteter, muntlige og skriftlige, formelle og uformelle, litterære og hverdagslige.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein …

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et humanistisk livssyn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla leggje ein plan for å starte og …

Læreplan i historie og filosofi › Grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter i historie og filosofi innebærer å søke etter og innhente informasjon, å vurdere den kritisk og å bearbeide og bruke informasjonen selvstendig.

Formålet med opplæringen

Opplæringen skal fremme elevenes motivasjon, holdninger og læringsstrategier, og legge grunnlaget for læring hele livet.

Læreplan i samfunnsøkonomi › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Det innebærer også å bruke fagspråk i drøfting og refleksjon over økonomiske sammenhenger og problemstillinger og tilpasse muntlig tekst til mottaker og formål.