Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Endel af de værdifuldeste digte, som Paa et tidligere skoletrin er gjennemgaaet og lært udenad, bør i gymmasiet tages op paany, saa at man sikrer …

I. Literaturlæsning.

Det er av stor betydning at der læses saa meget som mulig. Men det er likesaa vigtig at motarbeide tilbøieligheten til flygtig læsning og at …

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja …

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

2. Etterkrigstida, internasjonalt samarbeid (FN) og konfliktstoff. Særlig vekt på utviklingen i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

50 sider; 5. å lese stille gjennom et kapitel og ta notater, og deretter gi en muntlig framstilling av det leste med støtte i notatene.

VURDERING

Ved en undersøkelse av slike elever bør en bruke diagnostiske prøver, selv om også en vanlig leseog diktatprøve kan fortelle noe om årsakene til elevens …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Utvikling av talespråk, ordforråd og begreper gjennom høytlesning, fortelling, samtale og lek med ord og uttrykk.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram til gi dem skrivetrening, ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Sansetrening gjennom konsentrasjonsøving, øving i å lytte og iaktta, oppøving av retningssansen og taktil sans, motorisk trening.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Små setningar og forteljingar i tilknyting til heimstadlæra.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 3.3. Kommentarar til emnelistene

Når det gjeld øving i å bruke språket skriftleg og munnleg, bør ein ta ein del av stoffet frå eit aktuelt språkmateriale i den studieretninga …

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om …

C. Arbeidsteknikk

Grundigere behandling av stilistiske emner, alt etter mulighetene i klassen 3.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

Arbeidet med emnet skal gje elevane kjennskap til eit utval av land i Europa og i andre verdsdelar.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål

– å gi elevene selvtillit og tro på at de hver for seg og sammen med andre kan påvirke samfunnsutviklingen

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › Kompetansemål etter Vg2 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke språkets formverk og tekststrukturar i skriftlige og muntlige framstillinger forstå lengre skriftlige og muntlige framstillinger om ulike personlige, tverrfaglige og samfunnsmessige emner

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med utforskning av språk og tekst Tekst og mening

LÆREPLAN I ENGELSK

Vi må kunne bruke disse for å lytte, snakke, lese og skrive og for å kunne tilpasse språket til et stadig voksende antall emner og …

Læreplan i historie og filosofi › Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter innebærer å forme fortellinger, delta i filosofisk samtale og bruke fagspråk i drøfting og refleksjon over faglige emner.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i politikk og menneskerettigheter innebærer å bruke varierte

Å kunne skrive innebærer også å revidere egne tekster og å innhente, vurdere og bruke kilder på en måte som lar seg etterprøve.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk