Ferdigheter og arbeidsmåter emne

For at blive optaget i Middelskolens første Klasse maa Discipelen kunne gjengive nogle af de vigtigere fædrelandshistoriske Fortællinger.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under lærerens veiledning kan dette faa form af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Noko grammatikklesing vert da turvande, men det må ikkje leggjast nokor hovudvekt på denne sida av emnet, og til eksamen skal det ikkje eksaminerast serskilt …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

… Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller hjemme.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

… En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar på spørsmål i tilknytning til framlagt tekst, omlaging av direkte tale til indirekte tale …

X. Prøver og kunnskapskontroll.

En utmerket oppgave skulle bygdeelever ha i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

TIMEFORDELING › 3. klasse i4-årig gymnas, 1. halvrir › Lesning

Det en har lest bor i alminnelighet ikke gjengis som lekse, men utdypes og utvides gjennom samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene …

LÆRESTOFF

Elevane må fritt kunne drøfte ei sak og komme med spørsmål og motargument.

LÆRESTOFF

… skal skjerpast, førestellingar og omgrep skal byggjast opp, lysta til å granske og spørje skal styrkjast, evna til å uttrykkje seg i ord, lyd, rørsle, …

LÆREMIDLER

Det er i det hele behov for mange slags læremidler og mye utstyr for de forskjellige formål: modeller, ting fra virkeligheten, lyd- og bildemateriell, bøker …

5. VURDERING

Samtalar i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, særleg oppgåvetypar som personleg forma essay og …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Muntlig kommunikasjon

- samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter i fordypning i norsk er å bruke digitale ressurser kreativt og skapende, og å bruke digitale ressurser og medier for å innhente informasjon, …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på vg1 studieforberedende utdanningsprogram når de uttrykker seg kreativt, og når de utforsker faglige emner med kritisk bruk …