Ferdigheter og arbeidsmåter emne

… læreren gjennem kortere spørgsmaal søger at pointere det væsentligste, korrigere det utydelige, supplere det manglende og sikre sig, at saavel det hele som enkelthederne er …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under den fremadskridende undervisning gjælder det at have for øie, hvilken veiledning eleverne efter sit standpunkt behøver for at kunne skrive villig og godt.

III. Rettleiing.

2) Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Ord og uttrykk som en mener det er nødvendig å forklare, kan en gi forklaring på før en leser stykket eller diktet.

II. Minstekrav. 2

Ellers må — så langt råd er — minstekravene fastsettes nøyere i de bøker og andre hjelpemidler som godkjennes til bruk i skolen.

Pensum.

Ein legg til grunn ei godkjend lærebok i verdshistorie på om lag 250 sider vanleg oktav.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Det kan være spørsmålskonkurranser, skriftlige eller muntlige, vanlig leksegjenfortelling, eller dramatisering av historiske emner, med tanke på å klargjøre og kontrollere stoffet og utvikle elevenes …

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Ca. 1/ 3 av det en leser i lærebøker og lesehefter skal være på sidemålet.

VURDERING

Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid. Et …

ARBEIDSMÅTAR

På dei lågaste stega i skolen må likevel det viktigaste ved gruppearbeidet vere den gleda elevane har av å vere saman.

1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

For at det skal skapast ein fagleg samanheng i samsvar med intensjonane, krevst det samarbeid og fagdidaktisk gjennomtenking frå lærarane si side.

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

… velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d. Epokene knyttes sammen med oversiktslesning. Denne skal ikke regnes med til eksamenspensum. Som regel vil …

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Større opplegg eller prosjekter om enkelte program eller om mediene som fenomen.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- hente inn kunnskap om lov og rett, domstolar, kriminalitet og straff. Drøfte årsaker til ulike typar kriminalitet. Vurdere korleis samfunnet reagerer på ulike lovbrot

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- søkje informasjon frå ulike kjelder, til dømes eldre menneske, museum, krigsminnesmerke, skrivne framstillingar, film og informasjonsteknologi.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive

… dei kunne gi uttrykk for tankar, meiningar og røynsler, og oppleve at dei får tilbakemelding på det dei vil formidle. Dei skal kunne oppleve at …

Kompetansemål › Vurdering

… Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag og utdanningsprogram for musikk, dans, drama Elevane skal ha ein standpunktkarakter. Eksamen for elevar Årssteg Ordning Vg1 studiespesialiserande utdanningsprogram – programområde …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

Læreren og elevene skal være i dialog om elevenes utvikling i norsk.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon.