Ferdigheter og arbeidsmåter emne

… læreren gjennem kortere spørgsmaal søger at pointere det væsentligste, korrigere det utydelige, supplere det manglende og sikre sig, at saavel det hele som enkelthederne er …

… for øie, at discipelen skal faa saadant herredømme over sit foredrag, at han frit kan moderere hastigheden i læsning efter indhold og form (digte bør …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under den fremadskridende undervisning gjælder det at have for øie, hvilken veiledning eleverne efter sit standpunkt behøver for at kunne skrive villig og godt.

… »At elevene leser tydelig og uttrykksfullt såvel landsmålet som det almindelige bokmål, kan gjøre rede for utvalgte stykker av litteraturen i begge mål, samt med …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Det kan være spørsmålskonkurranser, skriftlige eller muntlige, vanlig leksegjenfortelling, eller dramatisering av historiske emner, med tanke på å klargjøre og kontrollere stoffet og utvikle elevenes …

Arbeidsplan.

Det skal i historie og samfunnslære II, alternativ B, vere høve til å leggje fram ved eksamen i staden for fritt vald lesnad eit serarbeid …

Arbeidsplan.

Eksamenspensum i klasse III (historie og samfunnslære I) er nordisk historie til og med 1814 og anten (A) dei 7 obligatoriske epokane eller (B) dei …

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 3. Leseøving og leseteknikk

Leseteknikken må utvikles både når det gjelder høytlesning og stillelesning.

VURDERING

Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid. Et …

ARBEIDSMÅTAR

På dei lågaste stega i skolen må likevel det viktigaste ved gruppearbeidet vere den gleda elevane har av å vere saman.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Større opplegg eller prosjekter om enkelte program eller om mediene som fenomen.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- søkje informasjon frå ulike kjelder, til dømes eldre menneske, museum, krigsminnesmerke, skrivne framstillingar, film og informasjonsteknologi.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive

… dei kunne gi uttrykk for tankar, meiningar og røynsler, og oppleve at dei får tilbakemelding på det dei vil formidle. Dei skal kunne oppleve at …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

- få røynsle i å brevveksle med elevar ved andre skular eller andre mottakarar

Kompetansemål › Vurdering

… Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag og utdanningsprogram for musikk, dans, drama Elevane skal ha ein standpunktkarakter. Eksamen for elevar Årssteg Ordning Vg1 studiespesialiserande utdanningsprogram – programområde …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal være i dialog med elevene om utviklingen deres i samfunnsfag.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på vg3 studieforberedende utdanningsprogram når de analyserer, tolker og sammenligner tekster og utforsker tekstenes kontekster.