Ferdigheter og arbeidsmåter emne

… tydelig, rask og smuk Haandskrift med de latinske Bogstaver; gothisk Skrift bør de kunne læse. Læreren maa sørge for, at Børnene, naar de skulle skrive, …

I 2den klasse fortsættes først med mundtlig og skriftlig gjenfortælling eller skildring, men nu mere og mere som selvstændige skriftlige arbeider paa egen haand.

At læsestoffet er tilegnet, maa stadig kontroleres ved eksamination og samtale, hvorunder samtidig stoffet nærmere behandles og utdypes. Av og til prøves ved en skriftlig …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Fyrst når ei rad med slike ord er øvde, lærer dei ljodane.

Pensum.

I denne epokelesnaden skal det m. a. vere høvelege originaltekster og bilete, og bokskrivaren bør rettleie om arbeidstilfang og pedagogiske hjelperåder.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

En må prøve å hindre direkte avskrift ved å legge opp arbeidsformene slik at stoffet må hentes fra flere kilder, helst også ved intervju.

Når samfunnskunnskap får sitt timetall redusert, vil virkningen derfor bli merkbar også i historie, og en har vært nødt til å beskjære pensum i begge …

ARBEIDSMÅTAR

… dekor. 1 . Rett kroppsbruk Skriftforming og andre fag Norsklæraren har ansvaret for undervisninga i skriftforming. Men alle andre lærarar som har fag der det …

I. Munnleg bruk av språket

… årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein står svært fritt når det gjeld å velje skjønnlitterære tekstar, men interessene og føresetnadene til elevane må vege tungt.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILETE OG MEDIUM › 1.-3. klasse

Drama: Utforske og eksperimentere med dramatiske uttrykksformer, improvisasjon, rollespel, mime. Biletteater, dokketeater, enkel dramatisering.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

115 Framhald av grunnleggjande lese- og skrivetrening for dei som treng det.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Elevene må få kjennskap til eldre og nyere dramatikk, og se profesjonelle teaterforestillinger.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Elevane skal utvikle interesse for og få øving i demokratiske arbeidsmåtar og aktiv deltaking i samfunnet.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar

Vurderingsordning

Standpunktvurdering Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Eleven skal ha én standpunktkarakter.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i samfunnsfag.

Kompetansemål › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i samfunnskunnskap.