Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Landsmaal læses gjennem hele middelskolen, som en naturlig fortsættelse av den læsning som har fundet sted i folkeskolen.

Av grammatikk maa ein kunna so mykje som er turvande til aa naa dette maalet.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Songar som høver til det emnet ein hev fyre seg, syng ein i timen.

MÅL

Kjennskap til 1. de viktigste personer og hendinger i fedrelandshistorien.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk; Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten vert utvida. Høgrepartiet vert skipa. Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

j. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane — kyrkja — klostra. Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane.

IV. Historie og geografi.

… norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, …

V. Plan for 5. skoleår : › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

— Det må nødvendigvis settes større krav til grammatikk-kunnskapene etter Plan 3 enn etter de to øvrige planene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… og i andre land. Julespill, juleleker (lage juleselskap). Naturen Planteriket. Nytte av planter og trær. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre- fugle- og plantelivets …

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Men ein må vere merksam på at for ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer.

MÅL

En må prøve å utvikle elevenes sans for tidsperspektivet og sammenhengen i den utviklingen som er skjedd, så de bedre kan forstå den verden de …

LÆRESTOFF

Ein bør kaste lys over ulike sider ved Noregs økonomi og Noregs plass i verdsøkonomien. Allmenne problem i produksjon og samhandel bør ein og ta …

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner, forholdet til rikspolitikken

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- innføring i og kjennskap til sentrale delar av norsk litteraturhistorie

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Vurderinga av sidemålet går inn i den skriftlege karakteren.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Ein må kaste lys over ulike bruksmåtar og konsekvensar av data- og medieteknologi, gje innsikt i korleis ein kan utnytte teknologien, og kvar grensene går.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskrivning og hovedregler i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende …

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

… Elevene må få kjennskap til og erfaring med ulike skjønnlitterære genrer ved at de leser eller hører dikt, viser, fortellinger, eventyr, romaner, noveller og skuespill, …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… delta. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: Norges …

Kompetansemål › Internasjonale forhold

- forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme

Kompetansemål › Sosialisering

- analysere skolen som sosialt system og diskutere tiltak for økt elevmedvirkning

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Den første leseopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til internasjonal handel og drøfte muligheter og utfordringer knyttet til økonomisk globalisering