Fagstoff emne

Forsaavidt Verdenshistorie og Nordens Historie foredrages efter særskilte Lærebøger, vil Stoffet kunne fordeles saaledes: Oldtidens Historie og Middelalderen; Nordens Historie til Kalmarunionens Opløsning; den nyere …

Af Literaturhistorie meddeles en almindelig Oversigt over Literaturens Udvikling (svarende til Nygaards «Udvalg« Pag.

Hvad Middelalderen og den nyere Tid angaar, skal den historiske Udvikling eftervises i et enkelt Folks Historie, et saadant nemlig, som i særegen Grad har …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. …

Nordens historie fordeles paa samme maate mellem 2 G og 3 G.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Læsningen av det obligatoriske artiumspensum henlegges til 2den og 3dje klasse.

MÅL. › 7. klasse › Lesning.

I sammenheng med lesningen og oplesningen forteller læreren om de største og mest kjente dikterne våre. Barna må bli vent til under lesningen å merke …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

Ein skal òg ha ei lærebok i nordisk historie på om lag 200 vanlege oktavsider, som i samsvar med moderne historisk grans-

II. Litteraturhistorie.

Det blir lagt opp ei godkjend lærebok i litteraturhistorie.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Elevane skal få ein nokolunde rik kjennskap til kulturlivet åt folket vårt, slik det kjem til syne i litteraturen i eldre og nyare tid.

Emneliste for historie

… Ds nordlsico land under tørste verdenskrig 2~ Verdens og Hordens historie 1917 - 1945 Par tiden etter første verdenskrig gis en bred frontstilling, Hovedveicten legges …

LÆRESTOFF

Her bør ein særskilt ta for seg ulikskapen mellom industriland og utviklingsland.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… busetnad i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar —før og no. (Frå vatn til land og luft) …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Undervisningen skal skape be visst holdning til eget arbeid, arbeidslivet generelt og til arbeidsløshet og dens konsekvenser.

I. Ord og betydninger av ord › 11. Ord og utsagn

- synonymer plussord, nullord, minusord. 111. Setninger og ledd periode, helsetning, leddsetning nominale, adverbiale, verbale ledd.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

… For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i …

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram › Formål

Historiefaget kan ha stor betydning for hvordan individet forstår og oppfatter seg selv og samfunnet, og for hvordan den enkelte skaper sin identitet og tilhørighet …

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal også gi innsikt i sammenhengen mellom sosiale prosesser, miljø og samfunn og på denne måten forberede elevene til å bidra til en mer …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

… over og drøfte dilemmaer og spenningsforhold knyttet til de ulike dimensjonene ved bærekraftig utvikling og se at handlinger på både individ- og samfunnsnivå har betydning.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal videre gi elevene forståelse av hvordan de kan påvirke og delta i styringsprosesser, og forberede dem på videre studier og arbeidsliv.