Fagstoff emne

Reglene for skilletegnenes bruk gjennemgaaes her i sammenhæng, i forbindelse med gjennemgaaelsen av sætningslæren efter grammatikken.

MÅL.

… Bygd og by. Forhold som er ssermerkte for bygd og by. Produkter, kjøp, salg. Enkelte håndverk. Fabrikker. Kartriss i sandkasse og på papir. Kart. Eksempel …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå i industrien. Ting …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

76 Skurdonn a. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet brydder og gror. No litt om bløming og …

IV. Plan 1.

Det vil trolig være naturlig å velge enkle fortellinger fra ungdomsliv og yrkesliv, og på de høyeste trinn saklig pregede utgreiinger om teknikk og arbeidsliv.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) .

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (vei, gate, sjø, luft). Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Til dels er også stoffet samlet som emner der en gjennom et lengdesnitt viser hvordan utviklingen på et bestemt område har funnet sted.

B. Litterære hovedpunkter.

… årh.) (Eller kortere tekster (noveller, essays, sakprosa, dikt) i stedet fer verk») (De kortere tekstene kan velges fra 20. århundre.) C, Arbe ids teknikk .

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ny litteratur frå Island og Færøyane i norsk omsetjing, helst nynorsk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Sosiale institusjoner: De gamle. De syke. De funksjonshemmede. Trygder.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Skogbruk og treforedlingsindustri: Vegetasjonsbelte, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukt. Den rolle skogen spelar. Naturvern.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 1. Sidemålskunnskap

Vidareføring av arbeidet på det 1. og 2. årssteget.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- forholdet aktiv-passiv uttrykksmåte

SIDEMÅLET

Frå 5.-6. klasse ser dei etter kvart kva som er likt og ulikt i dei to skriftlege målformene.

LITTERATUR

Arbeid med lokal litteratur: Elevene må få arbeide med et utvalg av litteratur fra lokalmiljøet.

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag

Kompetansemål › Politiske prosesser og institusjoner

- beskrive og forklare forskyvninger i makt og innflytelse mellom politiske institusjoner og aktører i moderne samfunn

Læreplan i samfunnsfag › STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI › Å kunne bruke digitale verktøy

Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Dette innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og …