Fagstoff emne

Modersmaalet og Oldnorsk.

— Katekismen repeteres, de tre første Parter med Luthers Forklaring.

… VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven af 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven af 1866. Partierne i rigsdagen og kampene mellem regjering og …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Opfindel og ts udvikling. Arbeiderne. Tiden fra 1848—7 1 (nationalitetskampenes tid). Februarrevolutionens virkninger i Tyskland (Marsbevægelsen. Frankfurterparlamentet) Opstandene i det østerrigske monarki og kampen i …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… 14de og 15de aarhundrede. De italienske republiker og fyrstendømmer. Den begyndende humanisme og renæssance i Italien. Opfindelser. Portugisers og spaniers opdagelser og deres betydning for …

2. Hellas.

… attiske tyranni. Kleisthenes; overgangen til demokrati. Teben. Græske kolonier. Den hellenske enhet. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Temistokles og Aristides. Xerxes’s tog. Det attiske sjøforbund. Kampene …

Mest indgaaende skal fedrelandets og den nyere tids historie behandles, forat elevene kan vinde nogen forstaaelse av vor egen tid og det samfund hvori de …

MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

… Økonomiske spørsmål. Julirevolusjonen. Bondepolitikk (Neergaard og Ueland). — Henrik Wergeland. — Nasjonal renessanse (historie, folkeminne, diktning, målstrev). Arbeid for næringsliv og samferdsel, Schweigaard og Fr. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… det en rekker, og det en mener høver best. 5. Livsforhold i Norge i Steinalderen: Veidefolket - Vistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Romarriket, som vart oppdelt i mange nye og mindre rike. Døme: Vandringa til vestgotane. Frankarriket var eit av dei nye rika. Karl den store (ikring …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse- stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… historisk perspektiv. B. Eller desse 4 epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei …

Pensum.

… A. Ein les 7 obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i …

IX. Plan for g. skoleår.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. 1. Skolefronten i okkupasjonstida.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… om mennesker som i vår tid lever sammen i primitive samfunn (eskimoer, pygmeer, australnegrer o. fl.), med sikte på å lære elevene å respektere den …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Naturvern (forurensninger) . Forandring og framskritt (Opplysning, oppfinnelser, oppdagelser.) Fra håndskrift til vår tids meddelelsesmidler. Egypt/Kina— papyrus. Babylon — kileskrift. Fønikia — lydskrift — pergament. …

ARBEIDSMÅTER

12. Skrifthistorie

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

… Framtidsutsikter. (Lengdesnitt) . De forente stater: Innvandring. De første koloniene. Indianerne. Den amerikanske borgerkrig. Uavhengighetserklæringen. De fargedes problemer. USA og verden ellers. (Region). Sovjetunionen: Tsarstyret. …

HJELPEMIDDEL

… utvalet bør og vere slik samansett at det gir eit førsteinntrykk av norrønt samfunnsliv og kulturliv. Da tekstane må hentast frå norrøn litteratur, vil det …

Emneliste for historie › 13. Klesdrakt og moter gjennom tidene.

I l *. Billedkunsten gjennom tidene. 15» Fredssakens historie 16. En folkebevegelse på 1800-tallet. 17. Den katolske kirke som politisk og sosial maktfaktor.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Inn i ei ny tid: Oppdagingar. Renessanse. Reformasjon.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… Vi er alle mennesker: De første menneskene. Arkeologi. Livsgrunnlag. Menneskets utvikling (neandertal-mennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dager. Mennesket. Bygning — Funksjon — Pleie. Næringsstoffene : …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Skole - utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett).

Del 3 a › 2. MÅL

Eksempler på fordypning kan være: — Et grundigere studium av en ideologi eller en politisk tenker — En sammenligning av ulike ideologier eller tenkere — …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.10. Økologisk forståing og internasjonalt medansvar

… kan hjelpe dei til å forstå kvifor verda i så høg grad er prega av krig og av konfliktar mellom nasjonar og trugslar om krig.

KULTURGEOGRAFI

1. Jordbruket i Norge Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… Hovudaspekt ved store internasjonale konfliktar mellom aust og vest og mellom nord og sør -må fram i lyset, og ein må ta opp ulike måtar …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

… Historiske og nåtidige eksempler. Stater og suverenitet. Folkerett. Internasjonal politikk: Øst-vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Nord-syd-konflikten, avhengighet og maktforhold. Det norske forsvaret. Fredsbevarende innsats. Beredskap. Forsvarsallianser. …

Kompetansemål › Kultur

- presentere hovudtrekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk

Læreplan i historie og filosofi - programfag

Nyere tid og kritisk tenkning

Kompetansemål

- gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og drøfte hvordan det internasjonale politiske systemet håndterer problemstillinger knyttet til krig og fred, sikkerhet, samarbeid og konfliktløsing