Fagstoff emne

… 6. Knut den Mægtige. 7. Sverre Sigurdssøn. 8. Haakon Haakonssøn. 9. Margreta og Kalmarunionen. 10. Kristiern den Anden. 11. Kristian den Fjerde og Gustav Adolf. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… anmarks opløsning under Kristofer IU og gjenopreisning under Valdemar Atterdag. Margrete. Mødet i Kalmar. Margretes politikk Erik af Pommern og Engelbrekt Engelbrektsson. Unionens opløsning 1448. …

I. Literaturlæsning.

… foregaa i gymnasiets 2 øverste klasser. Utvalget hentes fortrinsvis fra den nyere norske literatur. Dog bør av pædagogiske grunde de par sidste decenniers literatur som …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… første.) f. Kirken i Norge blir organisert: Erkebisp i Nidaros. Borgerkrigene det nevnes bare at det var strid mellom stormennene i de forskjellige landsdelene. g. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt). Noreg ikring 800 — 1500. a. Gard og bygd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad, våpen, …

IV. Historie og geografi.

… utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2. verdskrigen, den økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i vår tid. Dei sameinte nasjonane …

Arbeidsplan.

Ein les så i læreboka i nordisk historie tidbolken fram til 1537 eller til 1660.

VI. Plan for 6. skoleår: › i. Pensum:

151 13- Samtale om de store verdensreligioner.

Samfunnskunnskap (2 t.).

I tillegg til pkt. 6. Priser og lønninger, levekostnadsindeks føyes pkt. 8 fra 8. skoleår: samvirke blant forbrukere, produsenter og i byggebransjen. / Som pkt …

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

6. Karl Johans politikk og Kiel-freden.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… Lag og organisasjoner: Lag og foreninger på hjemstedet. Møteteknikk og valg. Skoledemokrati. Elevråd. Enkelte nasjonale og internasjonale organisationer. Skole og utdanning for alle: Utviklingen i …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO's arbeid. Aktuelle prosjekter. Det kommunale selvstyre : Kommunale oppgaver. Kommunevalg. Kommunestyre og formannskap. Økonomisk status. Skatter. Utgifter. Interkommunalt …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Sentrale begreper og sammenhenger i samfunnsøkonomien

… med investeringene. En har også det nødvendige bakgrunnsstoff til å behandle nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap. 3 Samspillet mellom de krefter som virker inn på den økonomiske …

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

… samfunnet og yrkeslivet, de forskjellige yrkers plass og funksjon, det økonomiske liv, og elevene må også få kjennskap til organisasjoner, rettigheter og plikter i arbeidsforhold.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… kommer til bygda med bil. Ankomst til fjellstuer og stabbur. Reinskilling. Vinter. Vintergjeting. Vinterpels hos dyra. Flyttsamenes vinterklær. Vinterslakting, mindre lønnsom, sammenlikn skinn fra forskjellige …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… før i tida: I det gamle Hellas og Roma. I sagatida. I mellomalderen. Hos samar. Sed og skikk i andre land: Barn. Familieliv. Religion. 6. …

I. Munnleg bruk av språket

… sju sidene kan inntil fem vere på nyislandsk, resten er tekstar frå norrøn litteratur. Dessutan 4)lir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein …

D. Hydrologi

… og forhold på hjemstedet i den grad det er mulig. Kulturgeografi A. Befolkning Det vil være naturlig at de demografiske emner først illustreres med eksempler …

I. Nordens historie

… senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon, 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de "borgerlige" revolusjonene. Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla. Samefolket: Situasjonen for samane i det norske samfunnet. Naturgrunnlag og busetjing. Næringsliv …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Noen av hovedemnene representerer større stoffbredde enn andre, for eksempel mennesker og samfunn før oss, Norge og Norden, Europa og andre verdensdeler, livsformer og livsgrunnlag …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kjennskap til oppkomsten og utviklingen av nasjonalisme som politisk idé fra den franske revolusjon og fram til i dag 3b kunne drøfte forholdet mellom nasjonalisme, …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… andre markedsformer enn fullkommen konkurranse Mål 3 Elevene skal ha kjennskap til de viktigste nasjonaløkonomiske begreper og sammenhenger, og til årsaker til arbeidsledighet og prisstigning

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

… arbeide med typiske trekk ved liv, virke og kultur i antikken ved å leggje vekt på anten dei gamle grekarane eller på innbyggjarane i Romarriket.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

… Europa etter den andre verdskrigen, diskutere problem og mogleg utvikling som følgjer av dei politiske omveltingane i Mellom- og Aust-Europa samanlikne utviklinga i to regionar …

Læreplan i historie og filosofi - programfag

Oldtid og myter

Kompetansemål › Markedsteori

- beskrive hovedtrekk ved den samfunnsøkonomiske utviklingen

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for sosialisering og drøfte hvordan identiteten og selvfølelsen til ungdom blir påvirket gjennom sosialisering

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte årsaker til sosiale avvik og reflektere over og vurdere individuelle og kollektive reaksjoner