Fagstoff emne

Modersmaalet og Oldnorsk.

… fordeles saaledes: Oldtidens Historie og Middelalderen; Nordens Historie til Kalmarunionens Opløsning; den nyere Tid i Verdenshistorien til Aar 1700; Nordens Historie til 1660; Resten af …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… og liberale reformer, den irske repeal. Julikongedømmet i Frankrig: Ludvig Filips indre og ydre politik. Partierne. Reformbanketterne. Februarrevolutionen. Kulturforhold i 1ste halvdel af 19de aarhundrede. …

… og de nationalliberale. Striden med slesvigholst Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven af 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven af 1866. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… satraper, veie. Hellas. Hellas's natur og dennes betydning for landets historie. Den heroiske tid. Vandringerne. Homer. Samfundsforhold. Religion. Hellas's politiske udvikling. Spartas ældste historie. Den …

7. Tiden efter 1871 (den sociale bevægelses tid).

… aarhundrede; bevægelser paa det filosofiske og religiøse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhet). Videnskapen og kunsten. Næringsveier (kolonialpolitik) og samfundsforhold (den sociale bevægelse). Den internationale fredsbevægelse.

… Henrik VIII og Elisabet av England. Religionskrigene i Frankrike. Henrik IV, Richelieu og Mazarin. De første Stuarter i England. Cromwell. 30aarskrigen. Materiel og aandelig kultur.

2. Absolutismens tid. 1660—1789.

For den sproglig-historiske linje kræves desuten et mere indgaaende kjendskap til kulturhistorien i det sidste aarhundrede.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Oldtid og middelalder til omkr. 1500 e. K.

I. Vare bsBtetoreldreB tid: › 5. klasse.

… Det vi vet om livet der …

IV. Historie og geografi.

… økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i vår tid. Dei sameinte nasjonane og fredssaka. Ein freistar å få elevane til å sjå årsaker til hendingane og …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… Eller desse 4 epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei oversyn som knyter …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… personer hjemme og ute, f. eks. Bjørnson, Nansen, Roosevelt, Gandhi, Norge og 11. verdenskrig. Arbeidet i underutviklede land. Arbeidet for flyktninger. d) Hobbyvirksomhet og lagsarbeid. …

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

… av kunnskapene om samtidshendingene vel så naturlig kunne integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… presse og kringkasting. Ellers bør en legge vekt på stoff om internasjonalt fredsarbeid, nyere litteratur og kunst, film, teater, folkeopplysning o. 1. Til sammen bør …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Kroppen vår: Kroppsdeler. Sanser. Helseregler. Riktig og gal kost. Tannhelse. Klær og behandling av dem. Vaske hender. Pusse tenner riktig. Hjem og familie: Boligen. Dens …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Sosiale institusjoner: De gamle. De syke. De funksjonshemmede. Trygder. Alle skal lære å lese : Analfabetisme. Skole. UNESCO. Kampen mot sykdom og nød: UNICEF. WHO. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. Bygdeting. Småriker. Norge blir ett rike: Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken. Det …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helseregler. Riktig kost. Tannvern. Hva er klærne våre laget av? (ull, bomull, nylon osv.). Riktige klær i all slags vær. …

ARBEIDSMÅTAR

… og lysbilete som viser detaljar i skrifta, bindingsmåtar, ordavstand, halling o.a. Skrifthistoriske lysbiletseriar bør vere utarbeidde i fargar. I klasserom med vanlege pultsett må lærar …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… den fellesnordiske historia. Småriketid - samling. Viking - bonde. Norrøn mytologi, helleristningar, runer, kunsthandverk. Kristendomen. Klima og vegetasjon. Handel. Gardar og byar. Samane. Avstamming. Språk. …

C. Arealdisponering og miljøvern

Ellers danner en rekke av de kulturgeografiske emner, f.eks. befolkning jordbruk, skogbruk, industri og samferdsel, en nødvendig bakgrunn for behandlingen av arealdisponering og miljøvern.

4. ARBEIDSMÅTER

… gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset …

I. Nordens historie

1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringar i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn. Lovverk, …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… Europa frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. …

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Medie- og dataspråk: Elevene må lære å se hvordan informasjonsteknologien påvirker språkbruken til den enkelte og i samfunnet.

Kompetansemål › Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglige utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur

- gjøre rede for trekk ved samisk språk og kultur og konsekvenser av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Renessanse

Hovedområdet renessanse handler om samfunnsforståelse og utviklingen av ideer i renessansen.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til at mennesker har migrert, og diskutere kulturmøtene sett fra ulike perspektiver