Fagstoff emne

… III bør dette kun nu og da finde Sted. I Oldnorsk gjennemgaaes et Udvalg af Literaturen svarende til 50 Textsider i stor Oktav eller 75 …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… I af Preussen og krigen med Danmark 1864 og Østerrig 1866. Det nordtyske forbund. I England vekslende ministerier. Kampen i Kina og Ostindienn De forenede …

III. Frihetstiden og den gustavianske tid. › 7. De nordiske riker efter 1814.

a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Riksforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheter. Forholdet mellem …

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

… Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig under revolusjonskrigane.

MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

… (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England …

11. Minstekrav.

veit at Harald Hårfagre prøvde å samla Noreg ikring år 900, at Olav Haraldsson (d. 1030) prøvde å kristna landet og samla det på nytt.

11. Minstekrav.

… 6a Oama oppdager veien til India rundt Afrika.

Pensum.

… Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, …

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

… Raseproblemer i U.S.A. 4. Marcus Thrane og arbeiderne. Overgangen til pengehusholdning. 5. Levevilkårene i Norge i det nittende hundreåret. Utvandringen. 6. lohan Sverdrup og parlamentarismen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Vannets kretsløp. Fjerne land: Barn under andre himmelstrøk. Varer fra fjerne land. Fremmede planter og dyr. FN. UNICEF. UNESCO. Musikk, eventyr, sagn fra andre land.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer kunsthåndverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon. Handel. Garder og byer.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › 12. Aktuelt stoff.

… (OL, VM, NM), valg hjemme og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett), helg og høytid, jul påske, pinse, 1. mai, 17. mai, ferier, samarbeidsoppgaver skole/hjem.

NORRØNT OG ISLANDSK › 1. GENERELL INFORMASJON

… vere lite motiverte for sjølve språkstudiet og meir interesserte i å sjå norrønt mål i samband med språkhistorie, målføre, stadnamngransking, studium i norsk kulturhistorie osv.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

6. De gamle kulturriker.

LÆRESTOFF

… politiske historia kjem sterkare med. Ein skal ikkje gå utanom konfliktar og krigar statane imellom, men i slike høve er det viktigare å kaste lys …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Produksjon. Etterspørsel. Rasjonalisering. Samvirke. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Jorda er i ferd med å bli fattigere.

4. ARBEIDSMÅTER

… Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen …

KULTURGEOGRAFI

… I forbindelse med den organiske ressurssituasjonen må en behandle verdens ernæringssituasjon. Ved behandling av mineralressurser bør en begrense seg til noen få viktige ressurser. En …

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

… Samarbeid og fred mellom menneske. Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet. Samfunnsborgar- verdsborgar: UNICEF, FN-dagen, verdsbarnedagen. Fråsegna om barnet sine rettar.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… Nord-sør-konflikten, avhengig forhold og maktforhold. Norsk forsvar. Forsvarsalliansar. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk. Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom einskildmenneske, land og regionar. FN. Internasjonalt …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… dansk provins til sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla. Samefolket: Situasjonen for samane i det norske samfunnet. Naturgrunnlag …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkddannelser og internasjonalt samarbeid.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… samfunn utvikle forståelse for betydningen av kulturell tilhørighet og identitet, deriblant religionens betydning utvikle toleranse og kunne se verdien i kulturell variasjon forstå viktige sider …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

- arbeide med samfunnsutviklinga i Norden i tida frå svartedauden og fram til om lag 1750 og møte omgrep som til dømes hanseatar, danevelde og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… for landet i det heile få innsikt i utviklinga av norsk politikk overfor samar og kvener og i endringar i grunnsyn som har prega denne …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

Bli kjende med nokre fleire norrøne mytar som til dømes historia om Loke, Hel, Fenresulven og Midgardsormen og Ragnarok

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Nasjonalregnskap og økonomisk vekst

… også om offentlig sektors rolle i verdiskapingen. Hovedområdet handler om faktorer som skaper økonomisk vekst i et samfunn, og hvordan det offentlige kan bidra til …

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Struktur

… Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Historie og filosofi 1 Oldtid Antikken Middelalder Renessanse Opplysningstid Nyere tid Historie og filosofi 2 Mennesket i moderne tid Kunnskap …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie

Læreplan i samfunnsøkonomi › Kjerneelementer › Ressursbruk og fordeling

Kjerneelementet ressursbruk og fordeling handler om hvordan samfunn bruker arbeidskraft, realkapital og naturressurser til å produsere varer og tjenester, og hvordan verdiskapingen fordeles mellom de …

Kompetansemål › Underveisvurdering

… Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de arbeider med spørsmål knyttet til sosiale problemer og velferdsutfordringer, og sammenhenger mellom sosialisering, behovsdekning, mangfold og livsmestring.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid